tema: drama i grunnskolen - Landslaget drama i skolen

Drama iDrama i[ grunnskolen ][ grunnskolen ]over: Elever i spill (Foto: Aud Berggraf Sæbø)under: Lærer i rolle intervjuer rollefigurene (Foto: Lisabeth Berggraf Aalen)nen, "at godt redskap gjør godt arbeid; men dettrur jeg nok skal bli en rar skur som de klippermed sauesaks," sa han. "Skal vi slett ikke fålov å skjære åkeren nå da?" "Nei, nei - klippe,klippe, klippe!" ropte kjerringa, hoppet opp ogklippet med fingrene etter nesen på mannen.Elevene utforsker og gjenskaper historien.Hva vet du om å dyrke og høste korn? Improviserdialogen over som paret på vei mot åkeren.5. Læreren åpner opp historien ved å introdusereet nytt tema som elevene utforsker.Det står ikke i eventyret, men jeg kan fortelledere at det var mye sladder og rykter om detteekteparet i blant bygdefolket. Hvor tror dudenne sladringen foregikk?I grupper på fire, bestem hvem dere er, hvordere er og start sladringen. En starter, den nesteoverdriver og legger til litt mer, nestemannenda mer osv. Du skulle aldri tro det, men …Vi lager en sirkel og lytter til hver gruppe.6. Læreren leser/ forteller og spiller uthandlingen ved å skifte på å være mann ogkjerring. Så gikk de bortetter og keiket og trettet,til de kom på broen over elven, like ved endyp høl. "De sier for et gammelt ord," sa mannen,"at godt redskap gjør godt arbeid; men dettrur jeg nok skal bli en rar skur som de klippermed sauesaks," sa han. "Skal vi slett ikke fålov å skjære åkeren nå da?" "Nei, nei - klippe,klippe, klippe!" ropte kjerringa, hoppet opp ogklippet med fingrene etter nesen på mannen.Men i ilska aktet hun seg ikke, og så snåvethun i en stokk-ende på broen og dumpet i elven."Gammel vane er vond å vende," tenktemannen, "men det skulle være snodig om jegikke fikk rett engang, jeg òg." Han la ut i hølen,og fikk tak i hårtoppen på henne, så vidt hunfikk hodet over vannet. "Skal vi så skjære åkeren?"sa han."Klippe, klippe, klippe!" skrek kjerringa. "Ja,jeg skal lære deg å klippe jeg," tenkte mannenog dukket henne under. Men det hjalp ikke,de skulle klippe, sa hun da han tok henne oppigjen. "Jeg kan ikke annet tru enn at kjerringaer galen," sa mannen ved seg selv."Mang en er galen, og veit det ikke, mang enhar vett, og når det ikke; men jeg får nå friste engang til likevel," sa han. Men han hadde ikke førfått henne under, før hun satte hånden opp overvannet, og til åklippe med fingrene som en saks.Da ble mannen storsint og dukket henne bådevel og lenge. Men rett som det var, seg håndenned under vass-skorpa, og kjerringa ble så tungmed ett at han måtte slippe taket. "Vil du drameg ned i hølen til deg også nå, så kan du liggeder, ditt troll," sa mannen. Og så blei kjerringa.7. Videre åpning av teksten, utforsking avhendelsene gjennom et lærer-i-rolle møte:Lærer i rolle som lensmann. Hilser og takkerbøndene for å møte fram og ber dem fortellehva de vet om saken. Som dere vet er jeg nyher i distriktet og jeg synes det virkelig er vanskeligå få folk i tale og få tak i infomasjon omfolk her i bygda. Jeg har hørt at det foregår endel merkelig folkesnakk og sladder, og det sistejeg hørte er det jeg ønsker å sjekke ut med dere.Gurine, kona i landhandelen sier hun ikke harsett den gamle kjerringa på Nordigard sidensist søndag. Hun er redd for at noe kan hahendt henne. Vet noen av dere noe? Har noensett henne siden søndag?Elevene reflekterer over episoden i elva:Snakk sammen parvis: hva tror du egentlighendte i elva?8. Lærer leser / forteller videre: Men da detlei om litt, syntes han det var ille at hun skulleligge der og ikke komme i kristen jord, og sågikk han ned langs med åa og lette og soknetetter henne. Men alt det han lette og alt dethan soknet, så fant han henne ikke.Læreren åpner opp teksten ved å introdusereen ny situasjon som elevene utforskerParvis. Den ene modellerer mannen somsitter på stolen sin på kjøkkenet. Bestem hvahan gjør. Hva tenker han?Den andre er nå naboen som kommer påbesøk. Hvorfor kommer naboen? Hva tenkerhan? Improviser situasjonen, alle på en gang.9. Læreren leser/ forteller videre: Han fikkmed seg gårdsfolket og andre folk fra grannelaget,og de ga seg til å grave og sokne nedetterhele åa alle i hop; men alt det de lette, så fantde ingen kjerring."Nei," sa mannen, "det kan nok ikke nytte dette.Denne kjerringa var nå ei kjerring for seg sjølhun," sa han. "Mens hun levde, var hun så rentpå tverke, og hun kan vel ikke være annerledesnå heller; vi får til å lete oppetter og fristeovenfor fossen; kanskje hun har fløtet seg oppetter."Å ja, de gikk oppetter og lette og soknetovenfor fossen. Der lå kjerringa, det var riktignok. Det var kjerringa mot strømmen det.Hva tror elevene egentlig hendte med kjerringa?Elevene skriver notisene som stod i bygdebladetetter at hun var funnet, ind. / to og to.Elevene skaper og utforsker grunner forkjerringas væremåte. Hun var kjerringa motstrømmen, virkelig! Hvorfor var denne kjerringaså vrien og vrang og alltid argumentertemot mannen? Gruppevis diskusjon m/ ev.oppsummering. I gruppene; lag to-tre frysbildersom kan forklare hennes mate å være på.10. Gruppene reflekterer og diskusjon omkjerringa var gal eller ikke, og formidlersin sannhet gjennom hennes tanker. "Mangen er galen, og veit det ikke, mang en har vett,og når det ikke; men jeg får nå friste en gangtil likevel," sa han. Hva tror du/ dere? Bestemom hun er gal (har vrangforestillinger) ellerbare vanskelig med bevisst vilje. Gjenta frysbildeneog la oss høre hva hun tenker dennegangen. Hennes tanker skal fortelle oss omhun er gal eller bevisst vanskelig.11. Hva skrives om henne etter at hun er død?Skriv parvis den notisen/nekrologen som stodi avisa etter hennes begravelse.Vi leser notisene høyt.12. Oppsummering og refleksjon – ut i frahva som skjedde og elevenes engasjement ihistorien/spillet.En analyse av dette opplegget i forhold til lærerensplanlegging og gjennomføring kan dulese i artikkelen: Sæbø, A. B. (2011) Dramaog ledelse av undervisnings- og læringsproseeser.I Aamodtsbakken, B. Ledelse og profesjonsutøvelse.Oslo: Universitetsforlaget (in press).2 0 dr a m a n r .o3 _ 2 o11dr a m a n r .o3 _ 2 o11 21