Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

More documents

Recommendations

Info

verdiar, knytt til nemnte fagtema, er kartfesta digitalt og GIS er nytta for å framstille og analyseredei. Det har gjennom slike GIS–analyser vore mogeleg å synliggjere kva interesser og verdiar someksisterar i ulike område. Kartpresentasjonar av kartlagde verdiar finnast som illustrasjonar iplanen og som vedlegg til planen.Planarbeidet har hatt som ramme et ein, i hovudsak, skulle byggje på kjent informasjon/kunnskap. Kartlegginga har vist at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for mange fagtema. Det erlikevel berre for tema landskap vi har gjort nye registreringar. Det gjeld registrering avfjordlandskap og fossar som er viktige landskapselement.Fjordlandskapa har vi klassifisert etter verdi (nasjonal/internasjonal og regional) medan fossaneikkje klassifisert. Kriteria som er brukt for å velje ut fossar, tilseier likevel at dei som er kome medi vår registrering har vesentleg verdi som landskapselement. Dei kriteria som er brukt for å veljeut og verdsetje fjordlandskap og fossar er gjort nærmare greie for i kap. 2.1.Vår vurdering av datagrunnlaget, for dei ulike fagtema, som er brukt i planen er som følgjer:Tema LandskapBiologisk INON Fisk Kulturminne Friluftsliv Reiselivmangfaldogfiskeog -miljøGrunnlag Middels Mangelfullt Godt Middels Mangelfullt Mangelfullt MangelfulltI rettleiingsmaterialet frå OED ligg det føre matriser, til kvart fagtema, for verdivurdering avdelområde. Det å etablere ei meiningsfull verdivurdering av fagtema for delområde ville bli sværtressurskrevjande, sidan planområdet er stort og ueinsarta. På bakgrunn av dette, samt mangelfulltkunnskapsgrunnlag, finn vi det ikkje aktuelt å bruke slike matriser i denne planen.Registrerte verdiar i planområdet er vurdert oppimot nasjonale retningsliner forvasskraftutbygging, for å sjå korleis verdiane vert ivaretekne i dag. Når vi har lagafylkeskommunale retningsliner for eit gjeve tema har vi gjort det fordi vi har sett eit behov forbetre ivaretaking av verdiar som er knytt til dette tema.Den metoden vi har nytta set sjølvsagt grenser for kva det vil vere relevant å bruke planen til. Isamband med enkeltsaker kan denne planen brukast til å skaffe seg kunnskap om kvaretningsliner som gjeld, og til å få ei grov oversikt over kva verdiar som er registrert i ulikeområde. Planen viser til aktuelle kjelder til informasjon og inneheld også råd om problemstillingarsom bør utgreiast i samband med enkeltprosjekt.Informasjonen som er samla i planen er langt ifrå utfyllande. Det vil seie at det i samband medkonsekvensutgreiing o.l. vil vere naudsynt å hente inn kunnskap frå andre (orginal-) kjelder, omdei ulike fagtema. Dei registreringane som er omtala i planen vil som hovudregel vere tilgjengeleg(i oppdatert versjon) på nettstaden www.fylkesatlas.no. I tillegg vil det for mange tema vereaktuelt å gjere noko nyregistreringar.Dette er ein regional plan som i fyrste rekkje skal ta i vare regionale og nasjonale interesser ogdifor er lokale interesser berre i liten grad tema i denne planen. Lokale (næringslivs-, reiselivs-,friluftslivs- landskaps-, osv.) interesser har kommunen eit ansvar for å ta i vare/avklare i sambandmed enkeltsaker og eventuelt i kommunale planar (t.d. kommunedelplanar for vasskraft).9
1.6 Forkortingar, symbolforklaring, ord og uttrykkI teksten er det brukt nokre forkortingar, ord og uttrykk som kan vere meir eller mindre kjendefor lesaren. Omgrepet ”små vasskraftverk” femner både mikro-, mini- og småkraftverk, og vertnytta som samleomgrep for alle vasskraftverk med installert effekt mellom 0-10 MW:Mikrokraftverk: 0-100 kWMinikraftverk: 100kW – 1000kW (= 0,1 MW –1 MW)Småkraftverk: 1000 kW – 10000 kW (=1MW-10 MW)W = Watt, eining for måling av effekt (arbeid utført per tidseining).1 MW = 1000 kWkWh = Kilowattime, eining for måling av energi. Ein kilowattime svarar til den energimengdasom følgjer av eit effektforbruk på ein kilowatt over ein periode på ein time.1 MWh = 1000 kWh1 GWh = 1000 MWh = 1.000.000 kWh1 TWh = 1000 GWh = 1.000.000 MWh = 1.000.000.000 kWhEin del bakgrunnsdata går igjen på dei karta/figurane som er brukte for å presentere ulikeregistreringar i planen (og vedlegga). Desse bakgrunnsdata vert presentert i form av symbol somikkje er med på teiknforklaringane til karta/figurane. Aktuelle symbol med forklaring er somfølgjer:VegarGrenselinjerHovudvegFerjestrekningTunnelLokalvegDelområdeVernKommunegrenseYttergrenseVerna område/vassdragDiverse forkortingar som er brukt i planen:DN = Direktoratet for naturforvaltingE = europavegFdp = fylkesdelplan/regional planFK = FylkeskommunenFM = FylkesmannenFMLA = fylkesmannen si landbruksavdelingFMMA = fylkesmannen si miljøvernavdelingINON = inngrepsfrie naturområde i NoregLMD = Landbruks- og matdepartementetm.a. = mellom annam.fl. = med fleireMD = MiljøverndepartementetNVE = Norges vassdrags- ogenergidirektoratOED = Olje- og energidepartementetRA = RiksantikvarenRV = riksvegSLF = statens landbruksforvalting10
Page 2 and 3: Regional plan med tema knytt tilvas
Page 4 and 5: Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
Page 6 and 7: om det kan gjevast dispensasjon fr
Page 8 and 9: Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
Page 12 and 13: 2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
Page 14 and 15: Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
Page 16 and 17: Det er altså eit nasjonalt mål å
Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
Page 22 and 23: 2.2.3 SumverknaderArtar som er knyt
Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
Page 26 and 27: 2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål
Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
Page 60 and 61:
Kulturminne og -miljøKulturminne s
Page 62 and 63:
Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
Page 64 and 65:
usetjingsspor, bygningsmiljø og gr
Page 66 and 67:
førekomstar av nasjonal verdi.Stor
Page 68 and 69:
Inngrepsfrie naturområdeDet einast
Page 70 and 71:
Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
Page 72 and 73:
FriluftslivFriluftsområde av nasjo
Page 74 and 75:
landskap med regional verdi er regi
Page 76 and 77:
Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
Page 78 and 79:
skaffe seg kommunedelplan for små
Page 80 and 81:
oppgjennom tidene. På 1600-talet v
Page 82 and 83:
landskapskvalitetene og helheten i
Page 84 and 85:
For områder som klassifiseres som
Page 86 and 87:
5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
Page 88 and 89:
område som ikkje har spesiell verd
Page 90 and 91:
gjeld vasskraftutbygging har vi erf
Page 92 and 93:
Landskapselement4. Kvartærgeologis
Page 94 and 95:
flaumvassføringa og større rom fo
Page 96 and 97:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
Page 98 and 99:
Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
Page 100:
6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi
show all

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?