Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

More documents

Recommendations

Info

2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål representerer store nasjonale verdiar, både som næringsgrunnlag i distrikta, somgenetisk ressurs for oppdrettsnæringa, som kjelde til rekreasjon og naturoppleving. I tillegg erfiskebestandane ein del av det biologiske mangfaldet (jamfør kap. 2.2).2.4.1 KunnskapsgrunnlagVi har relativt god kunnskap om kor det er fiskebestandar og korleis bestandsstatusen er. Dettegjeld særleg for laks. Kartet nedanfor (figur 2.8) viser dei viktigaste lakse- og storaurevassdraga.På kart over delområde (sjå kap. 3) har vi også tatt med opplysningar om sjøaurevassdrag ogbestandsstatus for laks.Figur 2.4.1. Lakse- og storaurevassdragDet er registrert 39 laksevassdrag i Sogn og Fjordane, ti av desse er Nasjonale laksevassdrag 14med særskilt viktige laksebestandar. Femten av laksevassdraga er verna 15 mot kraftutbygging ellerligg i verna område. Tre av dei nasjonale laksevassdraga har ikkje denne vernestatusen. Det erVikja, Lærdalselvi og Årøyelvi.Fylket har fem vatn der det er registrert storaurebestandar (brunaure). Tre av desse er ikkje del avverna vassdrag; Jølstravatnet (i Jølster), Breimsvatnet og Storfjorden (i Gloppen). Viktige gyte- og14 I følgje St.prp. nr. 32 (2006-2007) er formålet med nasjonale laksevassdrag ”å gi et utvalg på om lag 50 av deviktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse. Laksebestandene som omfattes av ordningen skal beskyttesmot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene” (MD 2006).15 Fjorten verna vassdrag og eitt verneområde25
oppvekstområde for storaurebestandane er ikkje kartlagt fullstendig. Fleire av innlaupselvene ogutlaupselvene til desse vatna vil vere viktige gyte og oppvekstområde for storauren.Sjøauren nyttar, i tillegg til dei større laksevassdraga, også mindre elver og bekkar som munnar utpå lakseførande elvestrekning eller til sjø. Utanom laksevassdraga er det registrert 124vandringshinder for anadrom fisk fordelt på 106 vassdrag. Sjøauren kan i teorien nytte alle elvarog bekkar som har kontakt til sjø dersom det ikkje er noko vandringshinder. Registreringa avvandringshinder i sjøaurevassdrag er på ingen måte fullstendig, og det vil i tillegg til dei registrerteelvene vere ei rad mindre elver og bekkar som vil kunne nyttast av sjøaure.Sjøaurefangstane har dei siste fem åra hatt ein kraftig tilbakegang. Nedgangen frå toppåret 2003fram til 2008 var på heile 67,5 %. Truleg er det samansette årsaker til dette, mellom anna kan dettruleg knytast opp mot menneskapte årsaker. Vasskraftutbygging, auka mengde lakselus, mindretilgjengeleg føde og/eller klimaendring kan vere nokre av årsakene.I tillegg til laks og aure (brunaure og sjøaure) er ål ein art som nyttar vassdraga våre. Forvaltingaav ål vil få større fokus framover. Nokre ål lever heile livet i sjøen, medan andre veks opp iferskvatn og vandrar ut i havet som vaksen (blankål) og gyt i Sargassohavet. Ål vart i 2006 førtopp som ein kritisk truga art i den norske raudlista. Dette er den mest alvorlege kategorien,utanom ”regionalt utdøydd”, i raudlista. Bestanden av europeisk ål har gått sterkt tilbake dei sisteåra, og er no på eit kritisk lågt nivå i heile utbreiingsområdet 16 .2.4.2 Råd og rettleiingI løpet av dei tre siste tiåra er verdas førekomst av vill atlantisk laks redusert med ca 75 %. Deinorske bestandane har også gått kraftig tilbake. Likevel har Noreg framleis igjen ein unikførekomst av villaks og vert rekna som kjerneområde for denne arten. Noreg sin del av dennordatlantiske lakseressursen har auka, som følgje av at villaksen er kraftig redusert i dei vestlegeog sørlege delane av utbreiingsområdet.Dei siste ti åra har den norske villaksen omfatta ca. ein fjerdedel av den samla førekomsten avatlantisk laks. Noreg har også relativt mange laksebestandar noko som i stor grad er med på å gjevariasjon og mangfald innan arten. Noreg har på denne bakgrunn eit særleg internasjonalt ansvarfor å ta vare på bestandane av atlantisk laks. Det er eit nasjonalt mål å oppretthalde, eventueltbyggje opp att, livskraftige nivå av bestandane. Noregs deltaking i North Atlantic SalmonConservation Organization (NASCO) 17 stadfestar dette.Alle artar av ferskvassfisk er delt opp i lokale stammar med eigne særpreg. Kvar einskilde lokalestamme er ein del av det biologiske mangfaldet, som vi skal ta vare på (jamfør kap. 2.2). Det erelles eit mål å oppretthalde varierte og lett tilgjengelege fiskemoglegheiter, som dekkar behovet tilulike brukargrupper.Dei naturlege bestandane av laks og sjøaure, og deira leveområde, skal forvaltast slik at naturensmangfald og produktivitet vert oppretthalde. Når bestandssituasjonen tillet det, vert det opna forfiske innanfor ei ramme som sikrar ei bærekraftig hausting av fiskeressursane. Tiltak elleraktivitetar som kan være til skade for villaksen er ikkje tillate i nasjonale laksevassdrag. DN er detsentrale og rådgivande organ i Forvaltinga av ferskvassfisk. Fylkesmennene har regionalt ansvarog kommunane har fått delegert ansvar på enkelte område.16 Forskarar meiner at det er fleire faktorar som har verka saman og ført til tilbakegangen. Mange av faktorane ermenneskeskapte: Overfiske, ureining og avgrensa leveområde på grunn av dammar og andre hindringar ivassdrag. I tillegg spelar symjeblæreparasitten Anguillicola crassus også ei rolle.17 Sjå www.nasco.int26
Page 2 and 3: Regional plan med tema knytt tilvas
Page 4 and 5: Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
Page 6 and 7: om det kan gjevast dispensasjon fr
Page 8 and 9: Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
Page 10 and 11: verdiar, knytt til nemnte fagtema,
Page 12 and 13: 2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
Page 14 and 15: Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
Page 16 and 17: Det er altså eit nasjonalt mål å
Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
Page 22 and 23: 2.2.3 SumverknaderArtar som er knyt
Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
Page 60 and 61: Kulturminne og -miljøKulturminne s
Page 62 and 63: Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
Page 64 and 65: usetjingsspor, bygningsmiljø og gr
Page 66 and 67: førekomstar av nasjonal verdi.Stor
Page 68 and 69: Inngrepsfrie naturområdeDet einast
Page 70 and 71: Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
Page 72 and 73: FriluftslivFriluftsområde av nasjo
Page 74 and 75: landskap med regional verdi er regi
Page 76 and 77:
Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
Page 78 and 79:
skaffe seg kommunedelplan for små
Page 80 and 81:
oppgjennom tidene. På 1600-talet v
Page 82 and 83:
landskapskvalitetene og helheten i
Page 84 and 85:
For områder som klassifiseres som
Page 86 and 87:
5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
Page 88 and 89:
område som ikkje har spesiell verd
Page 90 and 91:
gjeld vasskraftutbygging har vi erf
Page 92 and 93:
Landskapselement4. Kvartærgeologis
Page 94 and 95:
flaumvassføringa og større rom fo
Page 96 and 97:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
Page 98 and 99:
Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
Page 100:
6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi
show all

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?