Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Det er varierande lausmassedekke innanfor delområdet. Nokre av dei bratte (dal- og) fjordsidenehar lite lausmassar og vil såleis vere sårbare for inngrep. Dette gjeld spesielt nordsida avFjærlandsfjorden.Det er relativt mykje areal ovanfor tregrensa. Desse areala utgjer også område som vil veresårbare for inngrep.Biologisk mangfaldI følgje naturtypekartlegginga er Fardalsfossen (Sogndal) registrert som viktig fossesprøytsone, ogSkopargilet (Leikanger) er registrert som svert viktig bekkekløft. Skorpagilet ligg i Kvinnefossennaturreservat som vart oppretta i 2009. I Leikanger er det nasjonale interesser knytt til eitkulturlandskapsområde på Grinde/Grindsdalen. Elles er Hanaviki (Balestrand) og Berva (Vik)registrert som viktig bekkekløft. Forvaltinga undersøkte tre bekkekløfter i dette delområdet i2009. Dette gjeld ein mellom Feios og Vangsnes, pluss Dalselvi og Sopa (i Vik). Det er sværtsannsynleg at det er fleire verdifulle bekkekløfter i delområdet.Fjærlandssetevatnet er hekkelokalitet for Storlom (VU). Andre viktige fuglelokalitetar knytt tilvatn er Bøyaøyri naturreservat i Fjærland. Det har tidlegare hekka lom på Frønningen, mendagens situasjon er ukjent.Det er registrert fire lokalitetar med hønsehauk i dette delområdet. Området har elles åtteregistrerte kongeørnlokalitetar og sju havørnlokalitetar. På Fimreiteåsen er det mykje spettar, bådenår det gjeld ulike artar og individ, ma dvergspett. Generelt hekkar det mykje spettar ilauvskogsliene i heile delområdet, fleire av dei er raudlista,. Det er elles registrert jaktfalk,vandrefalk, bøksanger, bergirisk m.fl. i dette delområdet. I følgje naturtypekartlegginga er detobservert vintererle ved Tenneselvi i Indrefjorden i Vik. I følgje artskart er den elles observertved Vikja, på Vangsnes og i Feios. Den er også sett på Ytrehamre og i Grindselvi i Leikanger.Det er villrein i på Vikafjellet i områder på båe sider av Rv. 13, og i fjella mot Framfjorden.Inngrepsfrie naturområdeFjærlandsfjorden har i dag det einaste villmarksprega området i Sogn og Fjordane som går fråfjord til fjell. Saman med den delen som ligg i nedslagfeltet til den verna Sogndalselvi er dette eitav dei største villmarksprega områda i fylket, og det inngrepsfrie området heng saman medJostedalsbreen, jamfør delområde 8 Gloppen og Stryn. Det er omsøkt og gjeve konsesjon til fleirekraftverk og kraftlinje i dette området, noko som vil gje stor reduksjon i det villmarkspregaområdet.Fisk og fiskeI delområdet Balestrand/Vik-Leikanger/Sogndal er det fem laksevassdrag; Vikja, Dalselva(Arnafjord), Storelva (Fjærland), Vetlefjordelvi og Henjaelvi. Vikja er det største og viktigastelaksevassdraget, og har status som nasjonalt laksevassdrag. Bestandsstatus for laks i Vikja erkarakterisert som ”Redusert bestand - bestand med betydeleg redusert ungfiskproduksjon”(kategori 4a). Dei fire elvene Dalselva (Arnafjord), Storelva (Fjærland), Vetlefjordelvi ogHenjaelvi har bestandsstatus; ”Ikkje sjølvreproduserande bestand” (kategori Y).Det er fleire mindre vassdrag som er viktige for sjøauren.Kulturminne og –miljøDet er fleire bygder/tettstader med mange registrerte freda kulturminne. Det gjeld mellom annaKvamsøy og Vik (begge med m.a. gravrøyser/-haugar, kyrkjer, og buplassar), Balestrand (med62