12.07.2015 Views

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

2.2 Biol<strong>og</strong>isk mangfaldBiol<strong>og</strong>isk mangfald kan definerast som variasjon/variabilitet hjå levande organismar, jamførkonvensjonen om biol<strong>og</strong>isk mangfald (FN 1993). Det er vanleg å skilje mellom tre nivå avmangfald; (genetisk) mangfald innanfor ein art, mangfald av artar <strong>og</strong> mangfald av økosystem 6 .Arbeidet <strong>med</strong> å ta vare på det biol<strong>og</strong>iske mangfaldet rettar seg mot alle dei tre nivåa (gennivå,artsnivå <strong>og</strong> økosystemnivå), men av praktiske årsaker er hovudfokus på økosystemnivået.Den nye naturmangfaldlova trådde i kraft 1. juli 2009. Lova formaliserar viktige forvaltningsprinsippsom <strong>og</strong>så gjeld vassdragsforvaltning. Forvaltning av natur skjer i dag etter ei rekke lover.Naturmangfaldlova sin ”grunnmur”; formål (§1 ), forvaltningsmål (§§ 4 <strong>og</strong> 5), <strong>og</strong> ”miljørettslegeprinsipp” (§§8-12), skal gjelde for utøving av mynde etter alle lover som gjeld naturen. Det erlovfesta i § 7 at vurderinga av dei ”miljørettslege prinsippa” skal gå fram av vedtaket.Krav <strong>til</strong> kunnskapsgrunnlag, føre-varprinsippet<strong>og</strong> vurdering av økosystem-/samlabelastning vil derfor gjelde mellom anna somgrunnlag for vedtak om <strong>vasskraftutbygging</strong>, <strong>og</strong>for areal<strong>plan</strong>er etter <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova.Naturmangfaldlova gjeld side om side <strong>med</strong>vassressurslova <strong>og</strong> <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova.Heimelen for å gjere vedtak ligg i vassressurslova<strong>og</strong>/eller <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova, ikkje inaturmangfaldlova. Men naturmangfaldlovahar <strong>til</strong>leggsomsyn som skal trekkast inn ved denmyndeutøvinga etter desse lovverka.I forarbeida (Regjeringen Stoltenberg II 2009)<strong>til</strong> naturmangfaldlova blir det m.a. understrekaat det er viktig å vurdere resultatet av den samlabruken av lovverket, ikkje berre av avgjerda iden einskilde saka. Korkje <strong>til</strong>taket ellermiljøkonsekvensane skal derfor vurderasisolert, men i eit langsiktig <strong>og</strong> heilskapleg førevarperspektiv.BOKS 2.2.1 RaudlistaNorsk raudliste vart sist utarbeidd i 2006. Den er eiregistrering <strong>og</strong> kategoriserting av sjeldne, trua <strong>og</strong> utryddaartar i Noreg, <strong>og</strong> inneheld m.a. vurdering av risikoen forat artar skal dø ut i Noreg. Dei ulike kategoriane er:- Lokalt utrydda – RE (<strong>Regional</strong>ly extinct)Artar som tidligare har reprodusert i Noreg, men som nåer utrydda (gjeld ikkje artar utrydda før år 1800).- Kritisk trua – CR (Critically endangered) Artar som ifølgje gjevne kriterium har ekstrem høg risiko for utdøing.(50% sjanse for utdøing innan 10 år).- Sterkt trua– EN (Endangered) Artar som har sværthøg risiko for utdøing. (20% sjanse for utdøing innan 20år).- Sårbar – VU (Vulnerable) Artar som har høg risikofor utdøing. (10% sjanse for utdøing innan 100 år).- Nær trua – NT (Near threatened) Artar som ligg tettopp <strong>til</strong> å kvalifisere for dei tre ovanfor nemntekategoriane, eller som truleg vil vere trua i nær framtid.(5% sjanse for utdøing innan 100 år).- Datamangel – DD (Data deficient) Artar der detmanglar gradert kunnskap <strong>til</strong> å plassere arten i ein enkelraudlistekategori men der det på bakgrunn av einvurdering av eksisterande kunnskap er stor sjanse for atarten er trua i høve <strong>til</strong> kategoriane over.Ved å ta vare på dei ulike naturtypane <strong>og</strong>økosys<strong>tema</strong> <strong>med</strong> alle sine naturlege funksjonar,vil ein som regel <strong>og</strong>så sikre framtida for deiartane <strong>og</strong> populasjonane som held <strong>til</strong> der.Samstundes er førekomst av einskildartar eitviktig hjelpemiddel for å klassifisere <strong>og</strong>verdsetje ulike naturtypar <strong>og</strong> lokalitetar, for åI <strong>til</strong>legg er det 3 kategoriar som skal dekke artar somikkje er inkludert i raudlista: LC - levedyktigebestandar; NE - kan ikkje vurderast; <strong>og</strong> NA - ikkjeeigna, skal ikkje vurderast. Det er stor mangel påkunnskap om enkelte artar/artsgrupper <strong>og</strong> ein delartgrupper er såleis ikkje enno vurderte i høve <strong>til</strong>raudlista. Sjå elles www.artsdatabanken.nofinne fram <strong>til</strong> område som det er særleg viktig å ta vare på. Dei tre nivåa av biol<strong>og</strong>isk mangfaldheng såleis svært nøye saman.6 Økosystem er samspel mellom landskaps- <strong>og</strong> miljøkomponentar (terreng, vass- <strong>og</strong> grunnforhold, jordsmonn,mineral, klima, m.v.) <strong>og</strong> artar (algar, <strong>plan</strong>tar, <strong>plan</strong>teetarar, insekt, rovdyr/-fuglar, åtseldyr, nedbrytar, osv.),innanfor eit avgrensa landskapsnivå (for eksempel ein innsjø, eit korallrev, ein sk<strong>og</strong>, ei myr, ein dal, einfjordarm, eller liknande).16

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!