Det er altså eit nasjonalt mål å ta vare på variasjon avlandskap. Ei forvalting i tråd <strong>med</strong> målsetjinga krevgod styring <strong>med</strong> korleis areal vert brukt(arealpolitikken). I st.meld.nr. 26 kjem dette <strong>til</strong> synegjennom, mellom anna, følgjande formulering:”Gjennom mer langsiktig <strong>og</strong> helhetlig arealpolitikk skalnasjonale mål for lokal <strong>og</strong> regional utvikling forenes <strong>med</strong> målfor bevaring av landskaps-, natur- <strong>og</strong> kulturverdier”(Omgrepet landskapsverdiar er omtala i boks 2.1.1).Landskap er ikkje berre ei samans<strong>til</strong>ling av fysiskeelement, det er <strong>og</strong>så <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> korleis folk oppfattardesse elementa gjennom sansar <strong>og</strong> erfaringar. Dette er det teke høgde for i den europeiskelandskapskonvensjonen (Europarådet 2000), der vi finn følgjande definisjon: "«Landskap» betyr etområde, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra <strong>og</strong> samspillet mellom naturlige<strong>og</strong>/eller menneskelige faktorer” (norsk omsetjing henta frå www.regjeringa.no). Boks 2.1.2 omtalerkorleis Noreg er bunde gjennom landskapskonvensjonen.Fylkesdel<strong>plan</strong> for arealbruk (<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> Fjordane Fylkeskommune 2000) har m.a. følgjanderetningsline for landskapsforvalting: ”Nye utbyggings<strong>til</strong>tak bør plasserast <strong>og</strong> utformast på ein måte somstyrkjer kommunen, bygda <strong>og</strong> tettstaden sitt særpreg” Det vil vere naturleg å ha eit spesielt fokus pålandskapsverknadane av <strong>vasskraftutbygging</strong> der utbygginga rører ved fossar som er viktigelandskapselement, der ein finn verdfulle kulturlandskap <strong>og</strong> i høgfjellsområde.Kva restvassføring, som vert att etter ei utbygging,kan vere avgjerande for korleis landskapsverknadenvert. Når forvaltingsorgan, lag/organisasjonar <strong>og</strong>privatpersonar skal uttale seg omutbyggingssøknader/konsekvensutgreiingar, vil detvere nyttig om dei inneheld foto/-montasjar somviser elv/fossestryk <strong>med</strong> ulike vassføringar. Der detfinst viktige kulturlandskapsverdiar er det viktig åvurdere korleis desse eventuelt kan takast i vare vedei utbygging. Kvar <strong>og</strong> korleis inntak, kraftstasjon,vassveg <strong>og</strong> anleggsvegar vert lagt <strong>og</strong> utforma kan hamykje å seie for landskapsverknadane. Det er sjeldanberre ei løysing som er m<strong>og</strong>eleg. Ulike alternativ børvurderast, slik at ein kan samanlikne fordeler <strong>og</strong>ulemper ved ulike løysingar.På regionalt nivå har både fylkeskommune <strong>og</strong>fylkesmann mynde <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> landskapsforvalting.Fylkesmannen har mynde/oppdrag <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> bådenatur- <strong>og</strong> kulturlandskap, <strong>med</strong>an fylkeskommunen ihovudsak har mynde <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> kulturmiljø <strong>og</strong> -landskap.BOKS 2.1.1 LandskapsverdiarDN <strong>og</strong> RA (2005) viser <strong>til</strong> tre hovudtyparlandskapsverdiar:• landskap som grunnlag for kunnskap omprosessane i naturen, kulturhistoria <strong>og</strong>samspelet mellom menneske <strong>og</strong> natur gjennomheile vår historie.• Landskap som grunnlag for oppleving,livskvalitet, stad<strong>til</strong>knyting, identitetskjensle <strong>og</strong><strong>til</strong>høyre.• Landskap som grunnlag for næringsverksemd<strong>og</strong> stadutvikling.BOKS 2.1.2 Europeisk landskapskonvensjonNoreg har, gjennom den europeiskelandskapskonvensjonen, bunde seg <strong>til</strong> å erkjenne i egen lovgivning atlandskapet er et vesentlig element i folksomgivelser, et uttrykk for mangfoldet i deresfelles kultur- <strong>og</strong> naturarv samt et fundament forderes identitet, å fastlegge <strong>og</strong> iverksette enlandskapspolitikk som tar sikte på vern,forvaltning <strong>og</strong> <strong>plan</strong>legging av landskap ved åinnføre særlige <strong>til</strong>tak omhandlet i artikkel 6, å etablere prosedyrer som gir mulighet for<strong>med</strong>virkning fra publikum, lokale <strong>og</strong> regionalemyndigheter <strong>og</strong> andre <strong>med</strong> interesse forutforming <strong>og</strong> gjennomføring avlandskapspolitikk omhandlet under bokstav bovenfor, å integrere landskap i sin distrikts- <strong>og</strong>by<strong>plan</strong>leggingspolitikk <strong>og</strong> i sin politikk innenkultur, miljøvern, landbruk, økonomi <strong>og</strong> på detsosiale område, samt på andre områder somkan ha direkte eller indirekte innvirkning pålandskap”.(norsk omsetjing henta frå www.regjeringa.no)2.1.7 SumverknaderElvar <strong>og</strong> fossar er ofte viktige landskapselement <strong>og</strong> omfattande utnytting av vasskraftressursanevil kunne føre <strong>til</strong> dette elementet ”forsvinn” frå landskapet.15
2.2 Biol<strong>og</strong>isk mangfaldBiol<strong>og</strong>isk mangfald kan definerast som variasjon/variabilitet hjå levande organismar, jamførkonvensjonen om biol<strong>og</strong>isk mangfald (FN 1993). Det er vanleg å skilje mellom tre nivå avmangfald; (genetisk) mangfald innanfor ein art, mangfald av artar <strong>og</strong> mangfald av økosystem 6 .Arbeidet <strong>med</strong> å ta vare på det biol<strong>og</strong>iske mangfaldet rettar seg mot alle dei tre nivåa (gennivå,artsnivå <strong>og</strong> økosystemnivå), men av praktiske årsaker er hovudfokus på økosystemnivået.Den nye naturmangfaldlova trådde i kraft 1. juli 2009. Lova formaliserar viktige forvaltningsprinsippsom <strong>og</strong>så gjeld vassdragsforvaltning. Forvaltning av natur skjer i dag etter ei rekke lover.Naturmangfaldlova sin ”grunnmur”; formål (§1 ), forvaltningsmål (§§ 4 <strong>og</strong> 5), <strong>og</strong> ”miljørettslegeprinsipp” (§§8-12), skal gjelde for utøving av mynde etter alle lover som gjeld naturen. Det erlovfesta i § 7 at vurderinga av dei ”miljørettslege prinsippa” skal gå fram av vedtaket.Krav <strong>til</strong> kunnskapsgrunnlag, føre-varprinsippet<strong>og</strong> vurdering av økosystem-/samlabelastning vil derfor gjelde mellom anna somgrunnlag for vedtak om <strong>vasskraftutbygging</strong>, <strong>og</strong>for areal<strong>plan</strong>er etter <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova.Naturmangfaldlova gjeld side om side <strong>med</strong>vassressurslova <strong>og</strong> <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova.Heimelen for å gjere vedtak ligg i vassressurslova<strong>og</strong>/eller <strong>plan</strong>- <strong>og</strong> bygningslova, ikkje inaturmangfaldlova. Men naturmangfaldlovahar <strong>til</strong>leggsomsyn som skal trekkast inn ved denmyndeutøvinga etter desse lovverka.I forarbeida (Regjeringen Stoltenberg II 2009)<strong>til</strong> naturmangfaldlova blir det m.a. understrekaat det er viktig å vurdere resultatet av den samlabruken av lovverket, ikkje berre av avgjerda iden einskilde saka. Korkje <strong>til</strong>taket ellermiljøkonsekvensane skal derfor vurderasisolert, men i eit langsiktig <strong>og</strong> heilskapleg førevarperspektiv.BOKS 2.2.1 RaudlistaNorsk raudliste vart sist utarbeidd i 2006. Den er eiregistrering <strong>og</strong> kategoriserting av sjeldne, trua <strong>og</strong> utryddaartar i Noreg, <strong>og</strong> inneheld m.a. vurdering av risikoen forat artar skal dø ut i Noreg. Dei ulike kategoriane er:- Lokalt utrydda – RE (<strong>Regional</strong>ly extinct)Artar som tidligare har reprodusert i Noreg, men som nåer utrydda (gjeld ikkje artar utrydda før år 1800).- Kritisk trua – CR (Critically endangered) Artar som ifølgje gjevne kriterium har ekstrem høg risiko for utdøing.(50% sjanse for utdøing innan 10 år).- Sterkt trua– EN (Endangered) Artar som har sværthøg risiko for utdøing. (20% sjanse for utdøing innan 20år).- Sårbar – VU (Vulnerable) Artar som har høg risikofor utdøing. (10% sjanse for utdøing innan 100 år).- Nær trua – NT (Near threatened) Artar som ligg tettopp <strong>til</strong> å kvalifisere for dei tre ovanfor nemntekategoriane, eller som truleg vil vere trua i nær framtid.(5% sjanse for utdøing innan 100 år).- Datamangel – DD (Data deficient) Artar der detmanglar gradert kunnskap <strong>til</strong> å plassere arten i ein enkelraudlistekategori men der det på bakgrunn av einvurdering av eksisterande kunnskap er stor sjanse for atarten er trua i høve <strong>til</strong> kategoriane over.Ved å ta vare på dei ulike naturtypane <strong>og</strong>økosys<strong>tema</strong> <strong>med</strong> alle sine naturlege funksjonar,vil ein som regel <strong>og</strong>så sikre framtida for deiartane <strong>og</strong> populasjonane som held <strong>til</strong> der.Samstundes er førekomst av einskildartar eitviktig hjelpemiddel for å klassifisere <strong>og</strong>verdsetje ulike naturtypar <strong>og</strong> lokalitetar, for åI <strong>til</strong>legg er det 3 kategoriar som skal dekke artar somikkje er inkludert i raudlista: LC - levedyktigebestandar; NE - kan ikkje vurderast; <strong>og</strong> NA - ikkjeeigna, skal ikkje vurderast. Det er stor mangel påkunnskap om enkelte artar/artsgrupper <strong>og</strong> ein delartgrupper er såleis ikkje enno vurderte i høve <strong>til</strong>raudlista. Sjå elles www.artsdatabanken.nofinne fram <strong>til</strong> område som det er særleg viktig å ta vare på. Dei tre nivåa av biol<strong>og</strong>isk mangfaldheng såleis svært nøye saman.6 Økosystem er samspel mellom landskaps- <strong>og</strong> miljøkomponentar (terreng, vass- <strong>og</strong> grunnforhold, jordsmonn,mineral, klima, m.v.) <strong>og</strong> artar (algar, <strong>plan</strong>tar, <strong>plan</strong>teetarar, insekt, rovdyr/-fuglar, åtseldyr, nedbrytar, osv.),innanfor eit avgrensa landskapsnivå (for eksempel ein innsjø, eit korallrev, ein sk<strong>og</strong>, ei myr, ein dal, einfjordarm, eller liknande).16
- Page 2 and 3: Regional plan med tema knytt tilvas
- Page 4 and 5: Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
- Page 6 and 7: om det kan gjevast dispensasjon fr
- Page 8 and 9: Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
- Page 10 and 11: verdiar, knytt til nemnte fagtema,
- Page 12 and 13: 2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
- Page 14 and 15: Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
- Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
- Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
- Page 22 and 23: 2.2.3 SumverknaderArtar som er knyt
- Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
- Page 26 and 27: 2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål
- Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
- Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
- Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
- Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
- Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
- Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
- Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
- Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
- Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
- Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
- Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
- Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
- Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
- Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
- Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
- Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
- Page 60 and 61: Kulturminne og -miljøKulturminne s
- Page 62 and 63: Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
- Page 64 and 65: usetjingsspor, bygningsmiljø og gr
- Page 66 and 67:
førekomstar av nasjonal verdi.Stor
- Page 68 and 69:
Inngrepsfrie naturområdeDet einast
- Page 70 and 71:
Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
- Page 72 and 73:
FriluftslivFriluftsområde av nasjo
- Page 74 and 75:
landskap med regional verdi er regi
- Page 76 and 77:
Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
- Page 78 and 79:
skaffe seg kommunedelplan for små
- Page 80 and 81:
oppgjennom tidene. På 1600-talet v
- Page 82 and 83:
landskapskvalitetene og helheten i
- Page 84 and 85:
For områder som klassifiseres som
- Page 86 and 87:
5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
- Page 88 and 89:
område som ikkje har spesiell verd
- Page 90 and 91:
gjeld vasskraftutbygging har vi erf
- Page 92 and 93:
Landskapselement4. Kvartærgeologis
- Page 94 and 95:
flaumvassføringa og større rom fo
- Page 96 and 97:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
- Page 98 and 99:
Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
- Page 100:
6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi