Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

Jostedalen/Vigdalen (morener), Ringsdalen (smeltevasspor) og Stølsdalen, ein sidedal tilFortunsdalen ved Ormeli, (m.a. morener og jettegryter).Kulturlandskap av regional verdi er registrert på austsida av Barsnesfjorden (Dal-Helgasete) og påOrmelid i Fortunsdalen. Ormelid er peika ut som kandidat til å inngå i ei utviding av Utvaldekulturlandskap i jordbruket, som eitt av få område i landet med særleg verdifullt kulturlandskapmed store biologiske og kulturhistoriske verdiar.Biologisk mangfaldDet er registrert to fossesprøytsoner og ei bekkekløft i Luster. Uregulerte fossefall og intakteelvejuv bør kartleggast betre da fleire sjeldne og trua lav og mosar er funne i tilknyting tilkartlagde lokalitetar. Luster har den største og best utvikla breelvsletta i Noreg;Fåbergstølsgrandane. Langs Jostedøla og sideelver (særlig Sprongdøla) er det funne eit spesieltfaunaelement for breelvar med ei rekke sjeldne/dårleg kjende insektartar – bl.a. ei gruppefjørmygg som er nye for vitskapen.Årdal har ut i frå naturtypekartlegginga to fossesprøytsoner, men begge desse er i Utla som ligg iverna område. Mange av fossane i delområdet er allereie regulerte og gjev såleis mindre potensialefor å finne sjeldne fosserøykartar. I den delen av delområdet som ligg i Sogndal kommune erSvartaholsgrovi registrert som viktig bekkedrag. Elva frå Hølsete er registrert som bekkekløftmed lokal verdi. Nord i Årøyelvi er det ei bekkekløft som potensielt kan vere viktig for biologiskmangfald. Forvaltinga undersøkte åtte bekkekløfter i dette området i 2009. Dette gjeld lokalitetar iKrokadalen, Mordalselvi, Langdølsgilet, Fonndøla, Leirdøla, Grandfasta og Logrovi i Luster, ogVikadalen i Årdal. Det er svært sannsynleg at det er fleire verdifulle bekkekløfter i delområdet.I dette delområdet finn vi m.a. Hafslovatnet dyrefredingsområde der det er registrert bort i mot60 artar av våtmarksfugl, deriblant storlom, smålom og vintererle. Det er elles tre lokalitetar medhubro og ni med hønsehauk i delområdet. Vidare er det åtte registrerte kongeørnlokalitetar og tomed havørn. Det er også tre kvitryggspettlokalitetar, ein lokalitet med vandrefalk i området.Vintererla er i samband med andre undersøkingar observert i Seimsdalen i Årdal.Det er villrein i området mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden-Årdal, og i området aust forÅrdalfjorden mot Lærdal.Inngrepsfrie områdeI dette delområdet er det først og fremst det villmarksprega området mellom Lustrafjorden ogÅrdalsfjorden-Tindevegen som peikar seg ut. Her er eit område med sone 1 ned til sjøen. Det erfleire vasskraftutbyggingsprosjekt som ved eventuell utbygging vil påverke dette inngrepsfrieområdet. Det er også ein del i sone 2 ved sjøen m.a. på vestsida i den ytre delen av Lustrafjorden.Her er også viktige randsoner til større verna områdeKulturminne og -miljøI mange av bygdene/tettstadane i området er det registrert mange freda kulturminne. Ølnes/Årøy(med borgruin og gravhaugar/-røyser), Solvorn (med m.a. bygningsmiljø, bautastein oggravhaugar/-røyser), Ornes (med Stavkyrkje, bautastein og gravhaugar/-røyser), Kroken (medgravhaugar/-røyser), Seim (med gravhaugar/-røyser), Engjadalen/Rydalen (med skålgropfelt) ogSkildheim/Flahamar (med m.a. freda våningshus, kyrkjetuft, skålgropfelt og gravhaugar/-røyser)er døme på det.Ferdsle-/driftevegar som er registrert i området er Erdalen (i Stryn)-Jostedalen-Gaupne ogFåberg-Skjolden, Kroken-Øvre Årdal, Seimsdalen-Øvre Årdal, Skjolden-Eidshovden,74