Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

ør byggjast ut. Utifrå regionale skilnader og prioriteringar kan det vere behov for presiseringarog utfyllande retningsliner på fylkesnivå.Nedanfor har vi vurdert behovet for fylkeskommunale retningsliner for kvart av dei sju fagtemasom planen omtalar, samt at det er vurdert om det er behov for retningsliner knytt til å reduserefaren for negative sumeffektar.4.2.1 SumeffektarEi utfordring for handtering av vasskraftsaker har vore i kva grad negative sumverknader oppstårsom følgje av at prosjekt vert vurdert enkeltvis. Det er mogeleg at prosjekt som kvar for seg ikkjeverkar å ha særlege negative konsekvensar for nasjonale verdiar, potensielt kan ha ein stor samlaeffekt som er negativ (når mange prosjekt vert realisert i same område). I område som naturleghøyrer saman (for eksempel eitt vassdrag, landskap, økosystem, e.l.) vil det på denne bakgrunnvere ynskjeleg at det vert gjort ei prioritering av flest mogeleg av aktuelle prosjekt, med sikte på åfastslå kva prosjekt som i fyrste omgang bør skrinleggast/tilpassast for å redusere faren for atsumeffektar oppstår.Dersom vi skal gjere dette på fylkesnivå vil det verte eit omfattande arbeid, med over 700prosjekt. På kommunenivå er dette ei meir ”overkomeleg” oppgåve, og mellom anna Lærdalkommune har laga ein kommunedelplan med vurdering og prioritering av potensiellevasskraftutbyggingar. Vi ser det som tenleg at alle kommunar der vasskraftproduksjon harpotensiale til å verte, eller er, ei monaleg næring utarbeider tilsvarande kommunedelplanar.Kunnskapen om eventuelle sumeffektar synest å vere mangelfull for mange fagtema. Vi meinerdifor at det er viktig at staten syter for forsking som gjer at vi får betre kunnskap om mogelegesumverknader av vasskraftutbygging, mellom anna gjennom forsking på korleis ”nøkkelartar”, avvasstilknytt flora og fauna, vert påverka av ulike regime for minstevassføring.4.2.2 LandskapDet er relativt omfattande nasjonale retningsliner knytt til dette temaet. Landskapet er ein viktigressurs for næringsutvikling og trivsel. God forvalting av landskap er viktig for oss. Det kan verebehov for å gjere presiseringar i forhold til korleis vi skal vurdere desse verdiane i samband medvasskraftutbygging. I faktadelen har vi mellom anna vist til fjordlandskap og kulturlandskap mednasjonal og regional verdi.Det er naturleg å tenkje at desse bør få høg prioritet når vasskraftprosjekt vert vurdert. Det vilikkje nødvendigvis seie at vasskraftutbygging ikkje kan skje i slike område. I nokre tilfelle kan eintenkje seg at det finst prosjekt som i liten grad påverkar landskapet gjennom at dei er lite synlegpå grunn av topografi mv. I andre tilfelle kan vasskraftprosjekt tilpassast landskapsverdiar på einslike måte at dei ikkje skadar landskapet, nemneverdig. Når vi gjev fjordlandskap ogkulturlandskap av nasjonal verdi høg prioritet er det eit signal om at viktige landskapselement (foreksempel bygningsmiljø, steingardar og fossar) skal takast vare på i desse områda.Det kan tenkjast at vanlege/ ”kvardagslege” vassdragslandskap (utan regionale eller nasjonaleverdiar) har stor verdi for lokalfolk. I spesielt stor grad reknar vi med at dette kan gjelde vassdragi område som elles er prega av stor vasskraftutbygging (jamfør kap. 2.8).Vi har i faktadelen gjort ei registrering av fossar og stryk som vi reknar som viktigelandskapselement. Når vi gjev prioritet til fjordlandskap med nasjonal og regional verdi, vilfossane der automatisk få prioritet, men det er også naturleg at slike fossar skal ha prioritet i86