Inngrepsfrie naturområdeDet einaste villmarksprega arealet i dette delområdet, finn vi ved Svartebotnen i Gloppen.Inngrepsfrie område heng her saman slik at dette er ein del av det største området i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong>Fjordane som m.a. omfattar mykje av Jostedalsbreen nasjonalpark, Breheimen <strong>og</strong> overfylkesgrensa. Vi finn elles eit samanhengande inngrepsfritt område (sone 2) frå fjord <strong>til</strong> fjell, på <strong>til</strong>saman ca. 57 km 2 , som strekkjer seg frå stranda mellom Tisthammar (i Stryn) <strong>og</strong> Ryssfjæra (iGloppen) mot vegen over Utvikfjellet.Fisk <strong>og</strong> fiskeGloppenelva (Breimsvassdraget), Hopselva <strong>og</strong> Åelva (Gjengedalsvassdraget) er viktigelaksevassdrag. Bestandsstatus i alle desse elvane er god <strong>og</strong> karakterisert som ”Moderat eller litepåverka bestand” (5a). I <strong>til</strong>legg er det fleire mindre vassdrag som er viktige for sjøauren.Breimsvatnet har ein av totalt fem storaurebestandar i fylket. Innløpselvane <strong>til</strong> Breimsvatnet kanvere viktige gyte- <strong>og</strong> rekrutteringsområde for storauren <strong>og</strong> vert i inngrepssamanheng vurdert pålinje <strong>med</strong> anadrome elvestrekningar (elvestrekningar <strong>med</strong> laks <strong>og</strong>/eller sjøaure).Det er <strong>og</strong>så nasjonale interesser <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> storaurevatna i fylket, <strong>og</strong> Breimsvatnet har ein av totaltfem storaurebestandar i fylket. Innløpselvane <strong>til</strong> Breimsvatnet kan vere viktige gyte- <strong>og</strong>rekrutteringsområde for storauren <strong>og</strong> vert i inngrepssamanheng vurdert på linje <strong>med</strong> anadromeelvestrekningar.ReiselivInste delar av Nordfjorden, <strong>med</strong> tettstadane Olden, Loen <strong>og</strong> Stryn, har mange gjestesenger <strong>og</strong>utgjer det mest sentrale reiselivsområdet i Gloppen <strong>og</strong> Stryn. Her er eit godt utbygtaktivitets<strong>til</strong>bod <strong>med</strong> m.a. motbakkeløp, countryfestival, innfalsportar <strong>til</strong> Jostedalsbreennasjonalpark, nasjonalparksenter <strong>og</strong> folkemuseum. Cruisehamna i Olden er i <strong>til</strong>legg av dei <strong>med</strong>flest (skips-) besøk i fylket. RV 60, E 39 <strong>og</strong> båtleia på Nordfjorden er dei viktigaste ferdselsårenefor turistane.Kulturminne <strong>og</strong> –miljøStryn <strong>og</strong> Jølster har verne<strong>plan</strong>ar for bygningar, sjå høvesvis Høyvik 1998a <strong>og</strong> Stuvøy 1992a. Strynhar 59 bygningar i ”høgste” verneklassen (A), <strong>med</strong>an Jølster har 34. Gardstunet Vik (ved Strynsentrum, vestsida), gardstunet Reme (i Innvik), gardstunet Stensaker på Blakset, tettstadmiljøUtvik <strong>og</strong> gardstunet Isakbruket på Gald (Nordsida) er bygningsmiljø i verneklasse A som ligginnanfor delområdet.Det er ikkje bygningsmiljø i verneklasse A, i dei delane av Jølster som er <strong>med</strong> i dette delområdet.Gardsmiljø på Veiteberg <strong>og</strong> Skrede er likevel trekt fram som to av fire miljø ”som er mest aktuelle ivernesamanheng” (Stuvøy 1992a).I Gloppen skil Vereide seg ut som eit område rikt på verdfulle kulturminne, <strong>med</strong> mellom annagravhaugar, prestegard <strong>og</strong> kyrkje. Bygningsmiljø på Osmundnes, i Hyefjorden, er under fredning.Den trondheimske postveg <strong>og</strong> fleire driftevegar går gjennom delområdet (Ese 2005 <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong>Fjordane Fylkeskommune 2003). I låglandet har det gjerne skjedd store endringar sidan veganevar i bruk <strong>og</strong> det kan vere vanskeleg å finne dei att. Der dei enno eksisterer/let seg finne har deistor verdi, både som kulturminne <strong>og</strong> som turvegar.<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> Fjordane fylkeskommune (2003) har dokumentert driftevegar frå Stryn <strong>og</strong> Nordfjordeid,via Gloppen, <strong>til</strong> Jølster, mellom anna gjennom Ytre Lotsskaret (mellom Lote <strong>og</strong> Nordfjordeid),67
frå Stryn <strong>til</strong> Hornindal gjennom Holskardet, <strong>og</strong> gjennom Kolebakkane vest for Hunskor i Breim.Postvegen kryssar gjennom området frå Skei <strong>til</strong> Hornindal. Den går via Førde (i Jølster), Reed,Utvik <strong>og</strong> Faleide. Mellom anna over Utvikfjellet har nok postvegen <strong>og</strong>så vore nytta <strong>til</strong> drifteveg.3.9 JølstraDelområdet Jølstra omfattar Jølstravassdraget pluss vassdrag som munnar ut i Førdefjorden austfor Naustdalsvassdraget. Det vil seie austlege delar av Førde kommune <strong>og</strong> største delen av Jølsterkommune. Kart over delområdet, <strong>med</strong> oversikt over vasskraftpotensial (prosjekt som eridentifisert av NVE <strong>og</strong> som ikkje er utbygt, meldt eller omsøkt) <strong>og</strong> eit utval særmerktefossar/stryk, finn du på neste side.LandskapJølstravatnet utgjer ei lenging av fjordlandskapet, frå Førdefjorden, innover mot Jostedalsbreen.Det er i hovudsak bra dekning av lausmassar i området. Der det er bratte lier kan det likevel vereparti <strong>med</strong> lite lausmassar. Dette gjeld m.a. fjordsidene vest for Erdal (Førdefjorden) <strong>og</strong> iKjøsnesfjorden. Sårbare område finn vi elles i fjellområda oppimot Jostedalsbreen nasjonalpark<strong>og</strong> Naustdal-Gjengedal landskapsverneområde. Der vi finn INON-areal som heng saman <strong>med</strong>store INON-område innanfor verneområda.FriluftslivFriluftsområde <strong>med</strong> nasjonal verdi er Naustdal-Gjengedal <strong>og</strong> Jostedalsbreen. Hovuddelen avdesse friluftsområda ligg i verna område, men ytterkantane i Austredalen (i Hyen),Myklebustdalen <strong>og</strong> Stardalen er ikkje verna. Utvikfjellet-Svartebotn, Nordsideplatået,Votedalen/Stardalselva <strong>og</strong> Bøasætra-Markane er regionalt viktige friluftsområde, i følgje FRIDAregistrering.NamnKommuneLokalisering/merknad Vasskraftprosjekt - Vass-kjent?føringDrivafossen Førde Sørsida av Holsavatnet under Drøsinga Nei NaturlegHalbrendsfossen Førde Halbrendselva Nei NaturlegHuldefossen Førde Nei NaturlegKvamsfossen Førde Anga ved Kvamme Søknad i kø? NaturlegBrulandsfossen Førde Ja RedusertGrøvla Førde Angedalen v. skulen Konsejon oppstraums den Redusertnedste fossen; påklagaNorddøla m Kjerringfossen Førde Norddøla, Holsen, (bak kyrkja) Har fått konsesjon RedusertFagredalselva Jølster Dvergsdalsdalen Konsejon nedanfor fossen NaturlegKlipperfossen Jølster Ålhus Nei NaturlegPissaren Jølster Sygnesandselva Nei NaturlegØverbøfossen/Brekkefossen Jølster Inst i Ålhusdalen Nei NaturlegBjørndalselva Jølster Ja RedusertGjesdalselva Jølster Vassenden Fått konsesjon RedusertGrovafossen Jølster Sægrov, Kjøsnesfjorden Ja RedusertKvamsfossen Jølster Nedstraums Flugelona, vedLangh<strong>og</strong>aneTabell 3.9.1 Registrering av fossar/stryk; viktige landskapselementJølstravatnet, nokoregulertTotalt har vi registrert 15 fossar/stryk som er viktige landskapselement i dette delområdet, sjåtabell 3.9.1 nedanfor. Sju av desse har, eller vil få redusert, vassføring som følgje av <strong>vasskraftutbygging</strong>,utifrå det vi kjenner <strong>til</strong> av konsesjonar/utbyggingar.Redusert68
- Page 2 and 3:
Regional plan med tema knytt tilvas
- Page 4 and 5:
Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
- Page 6 and 7:
om det kan gjevast dispensasjon fr
- Page 8 and 9:
Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
- Page 10 and 11:
verdiar, knytt til nemnte fagtema,
- Page 12 and 13:
2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
- Page 14 and 15:
Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
- Page 16 and 17:
Det er altså eit nasjonalt mål å
- Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
- Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
- Page 22 and 23: 2.2.3 SumverknaderArtar som er knyt
- Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
- Page 26 and 27: 2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål
- Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
- Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
- Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
- Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
- Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
- Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
- Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
- Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
- Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
- Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
- Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
- Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
- Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
- Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
- Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
- Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
- Page 60 and 61: Kulturminne og -miljøKulturminne s
- Page 62 and 63: Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
- Page 64 and 65: usetjingsspor, bygningsmiljø og gr
- Page 66 and 67: førekomstar av nasjonal verdi.Stor
- Page 70 and 71: Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
- Page 72 and 73: FriluftslivFriluftsområde av nasjo
- Page 74 and 75: landskap med regional verdi er regi
- Page 76 and 77: Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
- Page 78 and 79: skaffe seg kommunedelplan for små
- Page 80 and 81: oppgjennom tidene. På 1600-talet v
- Page 82 and 83: landskapskvalitetene og helheten i
- Page 84 and 85: For områder som klassifiseres som
- Page 86 and 87: 5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
- Page 88 and 89: område som ikkje har spesiell verd
- Page 90 and 91: gjeld vasskraftutbygging har vi erf
- Page 92 and 93: Landskapselement4. Kvartærgeologis
- Page 94 and 95: flaumvassføringa og større rom fo
- Page 96 and 97: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
- Page 98 and 99: Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
- Page 100: 6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi
Change language