Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

4 Politisk del og retningsliner for vasskraftutbyggingDette kapittelet utgjer den fylkeskommunale politikken for vasskraftutbygging og skal vererettleiande for korleis fylkeskommunen uttaler seg i høve utbyggingsprosjekt mv. Det blir gjeveråd til kommunane om korleis dei kan handtere vasskraftutbygging, i si planlegging mv. Det blir itillegg gjeve innspel til statlege myndigheiter om korleis dei kan leggje til rette for betre saksgang.Fylkeskommunen har, etter den nye plan og bygningslova, høve til å gje planbestemmingar somer bindande for kommunane. I lovkommentaren frå Miljøverndepartementet (MD 2009) heiterdet m.a.: ”Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk er det mulig å vedta en regionalplanbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer, som er i strid med planens retningslinjer.(………). En regional planbestemmelse har som virkning at det ikke kan iverksettes særskilt angittebygge- eller anleggstiltak innenfor nærmere avgrensede geografiske områder som etter bestemmelsene vil være i stridmed planen uten samtykke. Dette kan f.eks. gjelde kjerneområder for landbruket, større forretningsbygg utenforbyer og tettsteder, landskapsområder, eller frilufts- og naturområder av regional eller nasjonal betydning langs sjøeller i fjellområder”.Dette virkemiddelet er mest aktuelt å bruke dersom vi fryktar at kommunane ikkje føl opp deiretningslinene som vert gjevne. Vi finn ikkje grunn til slik mistillit. Dersom det likevel skulle viseseg å vere behov for slike planbestemmingar er det også muleg å fastsetje dei i ettertid.4.1 Statlege retningsliner for vasskraftutbyggingFylkeskommunen sitt handlingsrom for å utforme politikk er avgrensa av kva som finnast avnasjonale retningsliner. OED (2007) sin rettleiar for handsaming av vasskraftsaker er viktig i såmåte. Det same er reglane i vassforskrifta (forskriftom rammer for vannforvaltningen). I tillegg errettleiingsmateriellet som NVE brukar i sambandmed søknader relevant, då dette stiller krav m.a. tilinnhald i søknader og konsekvensutgreiingar.Denne planen omfattar ikkje verna vassdrag.Utbygging er ikkje utelukka i slike vassdrag, mengenerelt kan ein seie at det vert stilt strengare krav tilutbygging i desse vassdraga enn i dei vassdraga somer omfatta av denne planen. I Faktaboks 4.1. har viei kort omtale av reglar og rutinar ved søknad omutbygging i verna vassdrag.Dei nasjonale retningslinene som er gjeve i OED(2007) sin rettleiar for handsaming av vasskraftsakerer i hovudsak som følgjer:--------------------------------------------------LandskapOm verdfulle landskapselement Vurdering av landskapsinngrep bør sees isammenheng med virkninger for tilknyttedeinteresser som biologisk mangfold, friluftsliv,kulturminner og kulturmiljø og reiseliv. Ved planlegging av småkraftutbygging iområder med stor landskapsverdi skal detutvises særlig varsomhet med sikte på å bevareBOKS 4.1.1 Utbygging i verna vassdragI 2005 vedtok Stortinget at det i verna vassdrag kangjevast løyve til bygging av kraftverk med mindre effektenn 1 MW (3 MW i Bjerkreimsvassdraget). Føresetnadenfor å gje løyve er at verneverdiane i vassdragetikkje vert svekka og at vassdraget også etter utbyggingskal framstå som eit attraktivt naturelement med eivariert og romsleg vassføring.NVE kan avslå søknader utan vidarehandsaming av omsyn til verneverdiane. Tiltakshavarkan søkje konsesjon direkte eller søkje om vurdering avkonsesjonsplik,t slik som for kraftutbygging i vassdragsom ikkje er verna. Søkjar må synleggjere at prosjektetikkje vil gå ut over verneverdiane i vassdraget. Deiregionale miljøvernstyresmaktene og kommunane ersentrale med tanke på innhente opplysningar om verneverdiane i vassdraga. Det er også tilrådd å utarbeide eigenmiljørapport som ligg ved søknaden.Viktige tema som vert vurderte for utbyggingsprosjekti verna vassdrag er for der første kva verknadutbygginga vil ha i høve til verdiane som ligg til grunn forvassdragsvernet. Grunnar for vassdragsvern kan veresærtrekk, landskap, mangfald, geologisk mangfald,friluftsliv og andre brukarinteresser, representativitet(typeverdi), at vassdraget er urørt og referanseverdi.Summenverknaden av fleire inngrep som kvar for segkanskje er avgrensa kan gå så mykje ut over verneverdianeat utbygging ikkje kan tillatast og er såleis eittilhøve som vert vurdert.Sjå elles NVE sitt faktaark 4/2008(Sivertsen 2008).80