Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...

område som ikkje har spesiell verdi som fjord- eller kulturlandskap. Det same gjeldkvartærgeologiske førekomstar, som også utgjer viktige landskapselement.Når vasskraftprosjekt vert planlagt er det ynskjeleg at det vert vurdert i kva grad ei påtenktutbygging vil skade dei verdiane som vassdraget har for lokalfolk, så vel som regionale ognasjonale verdiar, og om avbøtande tiltak eventuelt kan dempe skadeomfanget. Vi ynskjer også atdet vert lagt til rette for lokal medverknad i planlegginga av vasskraftverk.Utan god visualisering vil det vere vanskeleg å vurdere kva verknader eit vasskraftprosjekt kan fåfor landskapet. Vi meiner difor at gode visualiseringar av vasskraftprosjekt vil vere viktig for å ta ivare landskapsverdiar. Det bør lagast fotodokumentasjon av ulik vassføring på dei mesteksponerte delane av utbyggingsstrekninga. Det er også viktig at avbøtande tiltak er godt omtala isøknad/konsekvensutgreiing. Det bør spesielt vurderast om minstevassføring kan sikreivaretaking av landskapsverdiane.Vi meiner at det på nasjonalt nivå bør innførast standardkrav som sikrar at utbyggjar tek rimelegelandskapsomsyn, mellom anna i form av revegitering av røyrtrasear o.l., ved hjelp av gjenbruk avavdekt torv. Landskapskrav må også følgjast opp av NVE i samband med ferdigstilling av anlegg.4.2.3 Biologisk mangfaldNoreg har 26 vegetasjonsgeografiske regionar og vi finn heile 22 av desse i Sogn og Fjordane.Fylket har såleis ei uvanleg stor spennvidd i klimatiske miljøfaktorar, og kombinasjon av desse,noko som gjev eit stort potensiale for førekomstar av ulike livsmiljø med tilhøyrande artar ogartssamfunn. Naturmangfaldet er framleis ufullstendig kartlagt, noko som tilseier stor vekt påføre-var-prinsippet ved planlegging av inngrep. Målretta leiting etter artar og artsgrupper som kanta skade ved aktuelle inngrep, med bruk av kompetente fagfolk, er difor viktig.Fossesprøytsone er ei sjeldan naturtype som hovudsakleg er knytt til Vestlandet, Nord-Noreg ogsentrale fjellstrok. Dei mest spesielle artane treng fleire område å spele på. Derfor kan fleirefossesprøytsoner innan eit område gjere det mogleg for dei ”sære” artane å overleva over tid.Dette kan skje ved at artane gjennomfører livssyklusen med formeiring i ulike lokalitetar ulike år,ettersom korleis dei lokale tilhøva varierar og er gunstigast for arten. Ei fossesprøytsone,bekkekløft og liknande kan difor vere viktig for sjeldne artar sjølv om desse ikkje vert funne pådet aktuelle undersøkingstidspunktet.Ved innføring av Naturmangfaldlova har vi fått lovfesta at føre-var-prisippet skal gjelde vedforvaltning av natur og artar. Dette gjeld også der summen av inngrep er uoversiktleg.Elvemusling er ein raudlista art (VU) som Noreg har eit særskilt ansvar for. Sogn og Fjordane harberre 4 kjente bestandar av elvemusling og vi ønskjer å ha eit særskilt fokus på denne arten.Elvemuslingen lever i ferskvatn og er avhengig av laks og sjøaure for å oppretthalde livssyklusensin.Vintererla er sjeldan i Sogn og Fjordane. Fossekallen er ikkje sjeldan, men er svært utsett vedvasskraftutbygging og det er difor fare for verknader av sumeffektar. Båe artane er avhengig avrennande vatn for næring og hekkeplassar. Det må difor setjast krav til ein viss minstevassføringder eit vasskraftprosjekt påverkar leveområde for desse fuglane. For vintererle er det også viktig åhalde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtandetiltak der trygge reirplassar forsvinn.87