usetjingsspor, bygningsmiljø <strong>og</strong> gravhaug), Grinde (<strong>med</strong> steinbrot <strong>og</strong> gravrøyser), Feios <strong>og</strong>Nornes (begge <strong>med</strong> gravrøyser/-haugar), Leikanger/Hermansverk (<strong>med</strong> m.a. bautasteinar,gravrøyser/-haugar, kyrkjer, bygningsmiljø <strong>og</strong> dyrkingsspor) <strong>og</strong> Fardal/Øvste-dalen (<strong>med</strong>kolmiler <strong>og</strong> busetjingsspor). Det meste av desse registreringane ligg utanfor det som er aktuelt for<strong>vasskraftutbygging</strong>, <strong>og</strong> er såleis <strong>til</strong> lite relevant når vasskraftprosjekt skal <strong>plan</strong>leggjast.Ferdsle-/driftevegar er registrert frå Langestølen (i Gaular) over Sværeskaret <strong>til</strong> Sværen <strong>og</strong> frå Vikover Vikafjellet <strong>til</strong> Voss/Hordaland.FriluftslivJostedalsbreen nasjonalpark grensar inn <strong>til</strong> delområdet i nord, på begge sider av Fjærlandsfjorden.Fjellområda her er friluftsområde <strong>med</strong> nasjonal verdi. Aktuelle innfallsportar <strong>til</strong> desse fjellområdaer m.a. Mundalen, Bøyadalen, Supphelledalen <strong>og</strong> Berge.Friluftsområde av nasjonal verdi finn vi <strong>og</strong>så på sørsida av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> Stølsheimen <strong>og</strong>Nærøyfjorden landskapsvernområde. Arnafjorden/Indrefjorden/Framfjorden, Vik/Seljedalen,Vangsnes, Feios/Haugasetdalen <strong>og</strong> Fresvik/Storedalen/Skard er viktige innfallsportar <strong>til</strong> dessefriluftsområda.Vikafjellet, Saurdalen, Esefjorden/Dragsvik/Tjuatoten, Gaularfjellet/Vetlefjorddalen <strong>og</strong>grensefjella mellom Leikanger <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal er venteleg dei friluftsområda av regional verdi somkan verte meste påverka av <strong>vasskraftutbygging</strong>.ReiselivAksen Vikafjellet-Fjærlandsfjorden er spesielt viktig m.o.t. reiseliv. Her er det mange gjestesenger,<strong>med</strong> både hotell, campingplassar <strong>og</strong> hytter. Aktivitets<strong>til</strong>bodet er <strong>og</strong>så godt utbygd, <strong>med</strong> m.a.(rulle-) skianlegg, akvarium, havrafting, turistfergje, ”gardsmat<strong>til</strong>bod” <strong>og</strong> bremuseum/-senter.Dragsvik er elles eitt av endepunkta for den nasjonale turistvegen over Gaularfjellet.Reisliv er ei relativt viktig næring, i resten av delområdet <strong>og</strong>så. Delområdet grensar i <strong>til</strong>legg motdet nasjonalt viktige reisemålet Aurlandsfjorden (<strong>med</strong> m.a. verdsarvområdet i Nærøyfjorden <strong>og</strong>tettstadane Aurland <strong>og</strong> Flåm), i søraust..<strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, Fjærlandsfjorden, Rv 55 <strong>og</strong> Rv 13 er viktige ferdselsårer for turistar. <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dallufthamn Haukåsen er lokalisert i austlege delar av området.3.8 Gloppen <strong>og</strong> StrynDelområde Gloppen <strong>og</strong> Stryn omfattar vassdrag/elvar som renn ut i Nordfjorden, aust forHundvika (sjå kart på neste side). Det famnar om kommunane Stryn <strong>og</strong> Gloppen, samt områdetaust for Skei, i Jølster kommune, <strong>og</strong> bygdene Lote <strong>og</strong> Hennebygda i Eid kommune.Kart over delområdet, <strong>med</strong> oversikt over vasskraftpotensial (prosjekt som er identifisert av NVE<strong>og</strong> som ikkje er utbygt, meldt eller omsøkt) <strong>og</strong> eit utval særmerkte fossar/stryk, finn du på nesteside.LandskapDelområdet grensar opp mot store verneområde, på alle kantar. Nokre store høgfjellsområdestrekkjer seg frå randsoner <strong>og</strong> inn i verneområda. Eit høgfjellsområde aust for Utvikfjellet somgår over i Jostedalsbreen nasjonalpark skil seg ut <strong>med</strong> spesielt store verdiar, jamfør avsnitta ominngrepsfrie naturområde <strong>og</strong> friluftsliv. Dette området inneheld <strong>og</strong>så kvartærgeol<strong>og</strong>iske63
Figur 3.8.1 Delområdet Gloppen <strong>og</strong> Stryn
- Page 2 and 3:
Regional plan med tema knytt tilvas
- Page 4 and 5:
Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
- Page 6 and 7:
om det kan gjevast dispensasjon fr
- Page 8 and 9:
Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
- Page 10 and 11:
verdiar, knytt til nemnte fagtema,
- Page 12 and 13:
2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
- Page 14 and 15: Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
- Page 16 and 17: Det er altså eit nasjonalt mål å
- Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
- Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
- Page 22 and 23: 2.2.3 SumverknaderArtar som er knyt
- Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
- Page 26 and 27: 2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål
- Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
- Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
- Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
- Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
- Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
- Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
- Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
- Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
- Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
- Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
- Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
- Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
- Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
- Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
- Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
- Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
- Page 60 and 61: Kulturminne og -miljøKulturminne s
- Page 62 and 63: Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
- Page 66 and 67: førekomstar av nasjonal verdi.Stor
- Page 68 and 69: Inngrepsfrie naturområdeDet einast
- Page 70 and 71: Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
- Page 72 and 73: FriluftslivFriluftsområde av nasjo
- Page 74 and 75: landskap med regional verdi er regi
- Page 76 and 77: Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
- Page 78 and 79: skaffe seg kommunedelplan for små
- Page 80 and 81: oppgjennom tidene. På 1600-talet v
- Page 82 and 83: landskapskvalitetene og helheten i
- Page 84 and 85: For områder som klassifiseres som
- Page 86 and 87: 5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
- Page 88 and 89: område som ikkje har spesiell verd
- Page 90 and 91: gjeld vasskraftutbygging har vi erf
- Page 92 and 93: Landskapselement4. Kvartærgeologis
- Page 94 and 95: flaumvassføringa og større rom fo
- Page 96 and 97: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
- Page 98 and 99: Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
- Page 100: 6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi
Change language