Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...
Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...
Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging - Sogn og ...
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2.5 Kulturminne <strong>og</strong> –miljøI st.meld. nr. 16 (2004-2005), Leve <strong>med</strong> kulturminner, (MD 2005) er Regjeringa sine målforkulturminnepolitikken formulert slik:• mangfoldet av kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser <strong>og</strong> grunnlag forkunnskap, opplevelse <strong>og</strong> verdiskaping• et representativt utvalg av kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer som dokumenterer ge<strong>og</strong>rafisk, sosial, etnisk,næringsmessig <strong>og</strong> tidsmessig bredde skal gis varig vern gjennom fredningRegjeringa vil sikre kulturminne <strong>og</strong> kulturmiljø, <strong>og</strong> følgje opp det staten har plikta seg <strong>til</strong>, ved å:• unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer(……)• legge <strong>til</strong> rette for at mangfoldet av kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklinga avlevende lokalsamfunn <strong>og</strong> som grunnlag for verdiskaping• styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forbedret stedfestet informasjon om kulturminner <strong>og</strong> bidra <strong>til</strong> atkunnskap <strong>og</strong> opplevelse <strong>knytt</strong>et <strong>til</strong> kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer skal være <strong>til</strong>gjengelig for alle. Museenehar en viktig rolle her.• styrke det offentliges rolle som pådriver i forvaltninga av kulturminneverdieneNoreg har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om kulturminnas rolle i samfunnet(Europarådet 2005), gjerne kalla Faro-konvensjonen. Den understrekar at kulturarven skal takastvare på fordi den fyller viktige funksjonar i samfunnet, som grunnlag for sosial, kulturell <strong>og</strong>økonomisk utvikling, der bærekraftperspektivet står sentralt.Kulturminne <strong>og</strong> kulturmiljø er spor etter menneskeleg aktivitet <strong>og</strong> gjeld alt frå automatisk fredakulturminne frå før 1537 e.kr (steinalderen <strong>til</strong> mellomalder) <strong>til</strong> ei rekkje yngre verneverdige bygg<strong>og</strong> kulturmiljø. Omgrepet yngre omfattar her kulturminne frå 1537 <strong>til</strong> i dag. Kulturmiljø er eitomgrep som vert brukt om eit område der kulturminne er del av ein heilskapleg samanheng, somfor eksempel eit stølsmiljø, <strong>med</strong> sel, fjøsar, steingardar, kve, steinsette bekkar osb.. Kulturminne<strong>og</strong> kulturmiljø er ein ikkje-fornybar ressurs, som kan vere ei viktig kjelde <strong>til</strong> ny kunnskap <strong>og</strong>utvikling for komande generasjonar.Kulturlandskap er tidlegare omtala i eige kapittel under landskap. Kulturminne, kulturmiljø <strong>og</strong>biol<strong>og</strong>iske spor, er viktige element for å forstå heilskapen, tidsdjupna <strong>og</strong> samspelet mellomlandskapet <strong>og</strong> dei som <strong>til</strong> ulike tider har sett sitt preg på kulturlandskapet. Kulturlandskapet vertder<strong>med</strong> ikkje berre ein arena for rekreasjon <strong>og</strong> trivsel, men er <strong>og</strong> eit viktig kjelde for forsking,utvikling av ny kunnskap, ny bruk <strong>og</strong> -næringsaktivitet.2.5.1 KunnskapsgrunnlagI ein regional <strong>plan</strong> er det ikkje m<strong>og</strong>eleg å nemne alt som finst av kulturminne, <strong>og</strong> heller ikkjepåvise alle område <strong>med</strong> potensiale for funn av automatisk freda kulturminne. Innsamling <strong>og</strong>vurdering av slik informasjon, må gjerast av <strong>til</strong>takshavar i <strong>til</strong>knyting <strong>til</strong> kvart enkeltutbyggingsprosjekt.Kulturminne i område som er aktuelle for vasskraft utbygging vil, som hovudregel, ha samanheng<strong>med</strong> gardsdrift (jamfør boks 2.5.1, nedanfor). Det gjeld gardsdrift i førhistorisk <strong>og</strong> nyare tid, detvil seie gjennom 3000-4000 år. Skriftlege kjelder manglar for mesteparten av denne gardshistoria,<strong>og</strong> kulturminna utgjer såleis unik dokumentasjon av historia. Svært mange av kulturminna er sporetter bruk av ulike typar utmarksressursar, fram gjennom tidene.28