2.2.3 SumverknaderArtar som er <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> små vassdrag kan potensielt lide under sumverknader. Kunnskapen ermangelfull <strong>og</strong> i all forvaltning av natur skal ei føre var haldning ligge <strong>til</strong> grunn. Vi burde visst meirom kva <strong>til</strong>høve som er avgjerande for å oppretthalde livsvilkåra for vass<strong>til</strong><strong>knytt</strong> flora <strong>og</strong> fauna. Tildømes: Det er ofte uvisst kvar på skalaen frå nær tørrlegging <strong>til</strong> urørt går tålegrensa for ulikeorganismar.For å skaffe betre kunnskap har NVE i nokre år hatt eit forskingspr<strong>og</strong>ram om miljøbasertvassføring. Dette har i stor grad vore retta inn mot større <strong>vasskraftutbygging</strong>ar <strong>med</strong> reguleringarosv. Pr<strong>og</strong>rammet har no gått inn i ei ny fase der det <strong>og</strong>så er lyst ut 13 ein del prosjekt som gjeldmindre <strong>vasskraftutbygging</strong>arEnkelte artar kan vere <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> elvar <strong>og</strong> vatn i delar av året. Eksempel på dette er ein delflaggermus som i ynglesesongen finn føde i insekt som oppheld seg over rennande eller s<strong>til</strong>t vatn.Desse insekta har ofte larvestadium i vatn.Fugleartar der yngling <strong>og</strong> næringskjelde er <strong>knytt</strong> <strong>til</strong> vatn, som storlom, smålom, fossekall <strong>og</strong>vintererle, er særleg utsett når vassføring vert redusert eller vasstand vert endra utanom deinaturlege svingingane. Vi må <strong>og</strong>så ha eit særskilt fokus på sjeldne artar som lever i vatn, <strong>til</strong> dømeselvemusling <strong>og</strong> ål. Elvemuslingen er <strong>og</strong>så avhengig av ein stabilt god bestand av laks eller sjøaure.Inngrep utanom vasstrengen kan føre <strong>til</strong> støy, større trafikk <strong>og</strong> oppsplitting av leveområde osv,noko som vil ha negative verknader for rovfugl, villrein <strong>og</strong> andre sky artar.Dei mest utsette naturtypane, som fossesprøytsoner <strong>og</strong> bekkekløfter, har ein del sjeldne artar somkrev heilt spesielle livsvilkår for å vekse <strong>og</strong> formeire seg. Etter som forholda kan variere lokalt fråår <strong>til</strong> år er det difor viktig at desse artane har eit visst utval av den aktuelle naturtypen for åoverleve på sikt..13 I 2009 vart følgjande prosjekt lyst ut; ”Suksesskriterier for avbøtende <strong>til</strong>tak innen vannkraft”, ”Konsekvenser<strong>og</strong> avbøtende <strong>til</strong>tak for ørret i forbindelse <strong>med</strong> utbygging av små vannkraftverk”, ”Effekt avvassdragsreguleringer på elvemusling”, ”Undersøkesler av lav <strong>og</strong> moser ved utbygging av små vannkraftverk”,”Bruk av omløpsven<strong>til</strong> i små vannkraftverk som avbøtende <strong>til</strong>tak for fisk” <strong>og</strong> ”Åpen klasse”.21
2.3 Inngrepsfrie naturområdeArealet som er upåverka av tyngre tekniske inngrep (sjå boks 2.3.1.) er i løpet av 1900-taletradikalt redusert i alle delar av Noreg. I arbeidet <strong>med</strong> å verne urørt natur <strong>og</strong> ta vare på biol<strong>og</strong>iskmangfald på økosystemnivå, er det ofte eit problem å finne eintydige kriterium for å peike utstørre, samanhengjande økosystem der dei naturlege prosessane framleis er intakte.Det har sidan midten av 1990-talet vore nasjonalpolitikk at ein ved <strong>plan</strong>legging skal ta omsyn <strong>til</strong>urørte/ inngrepsfrie naturområde, <strong>og</strong> i størstm<strong>og</strong>eleg grad take vare på slike område forframtida. DN har utvikla verktyet/indikatorenINON (Inngrepsfrie naturområde i Noreg) somledd i arbeidet <strong>med</strong> å take vare på urørtenaturområde. INON deler landskapet i soneretter avstanden frå ”tyngre tekniske inngrep”,jamfør boks 2.3.1. Område som ligg meir ennhøvesvis 1, 3 <strong>og</strong> 5 km frå slike inngrep har fåttnemningane «inngrepsfrie naturområde sone 2»,«inngrepsfrie naturområde sone 1» <strong>og</strong>«villmarksprega naturområde». Samla vert dessesonene kalla «inngrepsfrie naturområde».Ein har <strong>med</strong> dette fått ein indikator, som gjevhøve <strong>til</strong> å rekne ut areal, <strong>og</strong> arealendring over tid.Det er <strong>og</strong>så andre sider ved dei inngrepsfrinaturområda, enn berre avstands<strong>til</strong>høva, som gjerdei interessante i miljøsamanheng:1. Når eit område ikkje har veg<strong>til</strong>komst fører det<strong>til</strong> at dyreliv vert lite uroa av menneskelegferdsel <strong>og</strong> faren for fysiske naturinngrep inotid <strong>og</strong> framtid vert redusert. Slike områdehar såleis betre plass <strong>til</strong> dei naturlegeprosessane.BOKS 2.3.1 Definisjon av tyngre tekniskeinngrep2. Fråveret av vegtrafikk <strong>og</strong> større tekniske inngrep aukar opplevingsverdien for det enklefriluftslivet.2.3.1 KunnskapsgrunnlagINON-område vert registrert <strong>med</strong> jamne mellomrom. Nedanfor (figur 2.7) har vi vist INONområdehenta frå registrering gjort i 2003. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> Fjordane, samla, har eit INON-areal somsvarar <strong>til</strong> om lag 48 % av totalarealet, <strong>med</strong>an samla INON-areal i Noreg utgjer 45 %. Allekommunane i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> Fjordane har noko INON, men ut mot kysten <strong>og</strong> i låglandet er dette sværtlite att, jamfør vedlegg 1.Utanom isolerte øyar finst det per i dag knapt noko område i låglandet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> Fjordane somligg meir enn 5 km frå tyngre tekniske inngrep (dvs. villmarksprega). Fjærlandsfjorden har eit liteområde som strekker seg frå sjøen <strong>og</strong> heilt opp på fjellet, i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> ei lita bot ved sjøen ytst iLustrafjorden, <strong>og</strong> <strong>til</strong>svarande ytst i Nærøyfjorden.I fjellområda krympar <strong>og</strong>så dei "villmarksprega" områda inn. Berre vel 4% av landarealet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong><strong>og</strong> Fjordane kvalifiserer <strong>til</strong> nemninga villmark, det meste i eksisterande eller føreslåttenaturvernområde. På lands<strong>plan</strong> utgjer villmarksprega område ca. 12 %.offentlege vegar <strong>og</strong> jernbaneliner <strong>med</strong>lengde over 50 meter, unnateke tunnelarsk<strong>og</strong>sbilvegar <strong>med</strong> lengde over 50 metertraktor,- landbruks,- anleggs- <strong>og</strong>setervegar <strong>og</strong> andre private vegar <strong>med</strong>lengde over 50 metergamle ferdselsvegar rusta opp for bruk avtraktor <strong>til</strong>svarende traktorveg klasse 7/8eller bedre standardgodkjente barmarksløyper (Finnmark)kraftliner <strong>med</strong> spenning på 33 kV ellermeirmagasin (hele vasskonturen ved høyesteregulerte vannstand), regulerte elver <strong>og</strong>bekkero Gjelder regulerte elver <strong>og</strong> bekker dervannføringen enten er senket eller økto Gjelder i hovedsak magasiner derperiodiske reguleringer innebærervannstandsøkninger <strong>og</strong> eller –senkingpå en meter eller mero Vannstrengen helt ned <strong>til</strong> sjø blirbetegnet som inngrepkraftstasjoner, rørgater i dagen, kanaler,forbygninger <strong>og</strong> flomverkKjelde: www.dirnat.no22
- Page 2 and 3: Regional plan med tema knytt tilvas
- Page 4 and 5: Figur 1.2.1 Vern i Sogn og Fjordane
- Page 6 and 7: om det kan gjevast dispensasjon fr
- Page 8 and 9: Boks. 1.3.1 (forts.)Som ein ser kan
- Page 10 and 11: verdiar, knytt til nemnte fagtema,
- Page 12 and 13: 2 Faktadel - generelt om fagtemaI d
- Page 14 and 15: Bruun, m.fl. (1994) peikar på seks
- Page 16 and 17: Det er altså eit nasjonalt mål å
- Page 18 and 19: Sogn og Fjordane har eit svært var
- Page 20 and 21: stoppe tapet av biologisk mangfald
- Page 24 and 25: Mykje av verdien med dei inngrepsfr
- Page 26 and 27: 2.4 Fisk og fiskeAure, laks og ål
- Page 28 and 29: Ved ev. kraftutbygging på elvestre
- Page 30 and 31: Riksantikvaren (RA) har utarbeidd k
- Page 32 and 33: Mesteparten av kulturminna og kultu
- Page 34 and 35: 2.6 FriluftslivFriluftsliv er oppha
- Page 36 and 37: 2.7 ReiselivReiseliv er ei stor næ
- Page 38 and 39: 2.7.3 SumverknaderUheldige sumeffek
- Page 40 and 41: Utbygde små vasskraftverk/små vas
- Page 42 and 43: Figur. 3.1.1 Delområdet Selje-Brem
- Page 44 and 45: Kulturminne og -miljøRiksantikvare
- Page 46 and 47: Det er fleire interessante kvartær
- Page 48 and 49: FriluftslivSørdalen, aust i delomr
- Page 50 and 51: sørsida av fjorden, i heia mellom
- Page 52 and 53: Figur 3.4.1 Delområdet Sognesjøen
- Page 54 and 55: Figur 3.5.1 Delområdet Davik-Nordf
- Page 56 and 57: undersøkingar først. Maurstadelva
- Page 58 and 59: Figur 3.6.1 Delområdet Brekke-Høy
- Page 60 and 61: Kulturminne og -miljøKulturminne s
- Page 62 and 63: Tenndalselvi (i vest) og Kvinnavass
- Page 64 and 65: usetjingsspor, bygningsmiljø og gr
- Page 66 and 67: førekomstar av nasjonal verdi.Stor
- Page 68 and 69: Inngrepsfrie naturområdeDet einast
- Page 70 and 71: Figur 3.9.1 Delområdet Jølstra
- Page 72 and 73:
FriluftslivFriluftsområde av nasjo
- Page 74 and 75:
landskap med regional verdi er regi
- Page 76 and 77:
Stokkesetdalen-Fardal, Sokkesete-Ø
- Page 78 and 79:
skaffe seg kommunedelplan for små
- Page 80 and 81:
oppgjennom tidene. På 1600-talet v
- Page 82 and 83:
landskapskvalitetene og helheten i
- Page 84 and 85:
For områder som klassifiseres som
- Page 86 and 87:
5 Referansar og grunnlagsdataHer sk
- Page 88 and 89:
område som ikkje har spesiell verd
- Page 90 and 91:
gjeld vasskraftutbygging har vi erf
- Page 92 and 93:
Landskapselement4. Kvartærgeologis
- Page 94 and 95:
flaumvassføringa og større rom fo
- Page 96 and 97:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 19
- Page 98 and 99:
Larsen, B. H., 2002. Biologisk mang
- Page 100:
6 Vedlegg - eigne dokument1. Oversi