Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Kapittel 2. Aksjonslæring som lærings- ogutviklingsstrategi2.1 AksjonslæringSt.meld. nr. 30 Kultur for læring (St. meld. nr.30 2003-2004) understrekernødvendigheten av å utvikle en kultur for læring i møtet med et stadig merkunnskapskrevende og mangfoldig samfunn. En rekke suksesskriterierframheves med tanke på å utvikle en kultur for læring, først og fremst tydeligskoleledelse, dernest samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere, nettverkbyggingog erfaringsutveksling mellom skoler. Det understrekes at endringkrever en vilje til kontinuerlig utvikling som må komme innenfra skolen selv.Aksjonslæring er en lærings- og utviklingsstrategi som kan møte disse nyekravene til endring. I følge Tom Tiller kan aksjonslæring kan forstås som enkontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kolleger der intensjonen erå få gjort noe (Tiller 1999). Det er en strategi for utvikling i skolen samtidig somdet skjer læring i personalet. Styrken i aksjonslæringen er at personene iorganisasjonen blir oppmerksomme på og kan nyttiggjøre seg det som alleredeer der av kunnskap. Ved en refortolking av gårsdagens erfaringer sett i lys avdagens forventninger og morgendagens krav, genereres læring ut av deforeliggende erfaringer (Ibid.1999). I følge Møller er aksjonslæring enlæringsstrategi der personalet reflekterer over egne erfaringer og lærer av dem(Møller 1995).Aksjonslæring bygger på et sosiokulturelt læringssyn, der tenkning oglæring er forankret i det sosiale, interaksjonen og bruk av språket. Detsosiokulturelle perspektivet legger vekt på at kunnskap blir konstruert gjennomsamhandling. Interaksjon og samarbeid er helt grunnleggende for læringen, ogikke bare et positivt element i læringsmiljøet. Kunnskap blir distribuert mellommenneskene innenfor et fellesskap (Bråten 2002). Vi lærer først gjennomsamspill med andre, og deretter blir kunnskapen internalisert (Vygotsky 2001).Aksjonslæring handler om å forstå det man erfarer, forstå seg selv og fåøye på alt som befinner seg i dypet. Det betyr å utfordre seg selv på engrunnleggende måte (Tiller 1999). Et slikt opplegg bygger på firebasisaktiviteter. Man bruker en vitenskapelig framgangsmåte, søker fornuftigeavgjørelser, utveksler gode råd og konstruktiv kritikk og lærer ny atferd.Refleksive prosesser er en nødvendig del av et slikt opplegg. Det er derfornødvendig å skape et handlingsrom for refleksjon i en travel hverdag.Forutsetningen er at det settes av tid til individuell og kollektiv refleksjon, og atdenne tiden oppfattes like forpliktende som andre gjøremål (Møller 1995). Goderefleksive prosesser krever at vi sørger for å få en distanse til det som skjer(Tiller 1999).Flere studier har vist at aksjonslæring kan representere et viktig potensialfor kunnskapsutvikling i skolens voksne miljø. Systematisk refleksjon overerfaringer og handling kan skape behov for forbedringstiltak i skolens praksis.10