Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Den skolen som hadde arbeidet lengst med å systematisere sittkartleggingsarbeid, hadde etablert en styringsgruppe, der også rektor var med.Gruppa drøftet prøveresultatene med lærerteamene og fikk på den måten enoversikt over elevenes leseferdigheter på trinn-nivå og på skolenivå. Denneskolegjennomgangen fikk fram skolens videre utfordringer knyttet til lesing. Detvar spørsmål knyttet til læreplananalyse, didaktikk og organisering.Informasjonen dannet utgangspunkt for diskusjoner i lærerkollegiet og lærerteam,igangsetting av lesekurs eller annen ny praksis knyttet til lesing. Depositive erfaringene denne skolen hadde med sitt systematiske og grundigeoppfølgingsarbeid av kartleggingstestene ble en inspirasjon for de andre skolene.Ny og mer systematisk praksis av kartlegging av leseferdigheterGjennom drøftinger på veiledningsmøtene, i skolenes ledergrupper og ilærerkollegiene valgte alle skolene å etablere en ny og mer systematisk praksisnår det gjaldt det å bruke resultatene fra kartleggingsprøvene til konkretdifferensiering i leseundervisningen. Alle skolene laget en plan for gjennomføringav prøvene med tidsangivelse og ansvarsfordeling. På ulike måter deltokskolens ledelse i dette arbeidet. Men de rektorene som tidligere hadde overlattdrøftinger av prøvene til spesialpedagogisk team på skolen, opplevde at å delta idrøfting av resultatene ga dem som ledere en god faglig oversikt og rom for enmer målrettet satsing på skolens lesearbeid. Ved å ”løfte” prøveresultatene ut avdet spesialpedagogiske rommet, så de en mulighet for å bruke informasjonen tilå forbedre alle elevenes leseundervisning. Etablering av et system forobligatorisk kartlegging og drøfting kan oppleves som et merarbeid for lærere. Åskape legitimitet i hele kollegiet for en slik ny obligatorisk praksis bleutfordrende for noen av skolene. I løpet av prosjektperioden ble det skapt enforståelse for og vilje til å kartlegge elevenes ferdigheter i lesing på alle skolene(egenrapportering). Dette kan skyldes at de nasjonale obligatoriske kartleggingsprøvenesyntes å være godt kjent på alle skolene i prosjektet, og at PISAresultatenehar forsterket en holdning blant lærerne for viktigheten av å satse pålesing.Kartlegging som styringsverktøyFlere skoler fortalte at det ble ført kommunal statistikk over resultatene på denasjonale kartleggingsprøvene for 2. og 7. klasse. En av skolene i prosjektet blebedt om å søke om deltakelse i prosjektet nettopp fordi den skåret høyest påkartleggingsprøvene for 2. klasse. Når det skulle velges fadderskoler, valgtesamme skoleeier at de skolene som hadde dårligst resultat på kartleggingsprøveneskulle delta. Det betyr at resultat av kartleggingsprøvene ble anvendtsom styringsinformasjon for denne skoleeieren.32