Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

lys av Wells’ læringskontekst, og det er deltakernes egne opplevelser ogbeskrivelser som danner rammen for vurderingen.Fått ny innsiktMed fokus på prosjektets kollektive kunnskapsbygging (Wells 1999) er detkanskje ikke overraskende at det å ha fått økt bevissthet, er det skolenefremhever som den viktigste læringen i prosjektet. Gjennom erfaringsutveksling,ny informasjon/teori og refleksjon rundt egen lesepraksis hadde skolene fått nyinnsikt på følgende områder (skolenes skriftlige sluttvurderinger): betydningen av å ha et felles fokus betydningen av systematikk og felles forpliktelser betydningen av en felles plan for hele undervisningsløpet betydningen av kompetanse i leseutvikling og lesestrategier betydningen av et planmessig arbeid med litteratur og bruk avbiblioteket betydningen av erfaringsdeling som inspirasjon økt bevissthet om egen skoles praksisDet betyr at relasjonen mellom kompetanse om lesing og arbeid medstrukturelle og kulturelle forutsetninger på den enkelte skole, oppleves sentralt iet leseutviklingsarbeid. Via arbeidet med en felles forpliktende leseplan for heleskolene opplevde alle skolene behovet for å etablere felles forpliktelser på noenområder, enten det gjaldt lesetester, leselekser, høylesing, leseopplegg, litteratur,skolebibliotek og IKT. Felles forpliktelser innebærer behov for systemer, rutinerog kontroll. Eksempler på felles forpliktelser var ”Plan for gjennomføring avrapportering av kartleggingstester i lesing” (alle skolene), ”Plan forlesefremmende praksis” (Eikli skole), tidsplan for å legge lydfiler for alle eleveri digitale mapper (Røyse skole), plan for klassebesøk og møte med bibliotekarpå biblioteket (Wennersborg skole), system for nivådelt bibliotek (Åsen skole)og plan for bruk av First Class i leseopplæringen (Åskollen skole).Selv om skolene hadde ulik forståelse av hva og hvor mye som skullevære felles forpliktelser, var de tydelige på at en prosess fram mot en kollektivforståelse tar tid. For eksempel viste det seg at det å utvikle en felles leseplan foralle klassetrinn, krever mange diskusjoner i lærerteam og i personalet. Flere avskolene fortalte at de la opp til prosesser der hvert lærerteam først laget utkastfor sine klassetrinn, for senere å bli drøftet i personalet. Ettersom det ikke alltidvar lett å samle hele lærerteamet, kunne denne prosessen dra ut i tid. I arbeidetmed å motivere og følge opp arbeidet med leseplanen opplevde flere at rektor ogleselærer utgjorde et godt team der de gjensidig støttet hverandre (egenrapportering).En allianse mellom en ledelses- og lesefaglig kompetanse bidro tilå møte de faglige utfordringene med konkrete praktiske handlingsmønstre iskolens organisasjon.49