Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

feltet (Tiller 1999) 2 (s. 33). Gjennom denne kvalifikasjonsutviklingen bliraktørene stadig bedre til å forholde seg til seg selv og dermed bedre til å justereog forbedre. Aktørene blir lærende.I arbeidet som leder må man nødvendigvis tilegne seg en rekkekvalifikasjoner for å arbeide på en slik måte. Grunnleggende handler det om åutvikle undersøkende atferd ved hjelp av spørsmål av forskjellig art. En sosialkonstruktivistiskerkjennelsesoppfatning er det filosofiske grunnlaget. Det eraltså mottakeren av budskapet som suverent bestemmer hva det er somoppfattes. Denne bestemmelsen er avhengig av mottakerens forventninger, forforståelse,viten og tendens til å ordne verden i sin meningsfullhet. Når detkalles sosialkonstruktivisme, henger det sammen med at mottakeren konstruererdet virkelighetsbildet som han/hun mener svarer til det som blir sagt. Det somble sagt, kan imidlertid ha blitt sagt fra en forventnings-, forforståelses- ogmeningshorisont forskjellig fra mottakernes. Siden de personlige rammenenettopp er personlige og meget forskjellige, kan vi ikke ha noen forventning omå bli forstått umiddelbart, men kun gradvis og stykkevis gjennom samtale ogdialog (spørsmål).Relatert til arbeidet med å utvikle skolens leseundervisning betyr det atskolelederen står overfor et personale der lærerne har ulike oppfatninger av hvaen god leseundervisning er, eventuelt hva som kan gjøres for å forbedre dagensundervisningspraksis og hvilken ny kompetanse det da er behov for hos detpedagogiske personalet. En mest mulig objektiv sannhet om skolens lesepraksiskan bare utvikles gjennom dialog mellom lærere og skoleledelse. Dialogen byrpå flere lederutfordringer som for eksempel: Hvordan finne tid, rom og akseptfor en diskusjon om skolens lesepraksis? Hvordan forankre debatten tilutdanningspolitiske føringer og aktuell forskning på feltet lesing? Hvordan fåfram lærernes individuelle klasseromspraksis? Å løfte fram og kritisk granskeegen og andres praksis med tanke på praksisforbedring kan være vanskelig ogtruende. Samtidig kan motsetninger og spenninger brukes konstruktivt medtanke på å initiere en ny læringsstrategi i personalet, slik det demonstreres i ennylig avsluttet masteroppgave ved ILS, Uio (Bjørkgarden et al. 2006). Gjennomet aksjonslæringsprosjekt knyttet opp mot lesing fremheves skoleledelsens rollesom til rettelegger og prosessveileder, det å arbeide mot et felles objekt ogsystematisk refleksjon over erfaringer.Cynthia Coburn (Coburn 2005), som har fulgt utvikling av lesepraksisenved to skoler i California i USA, mener å kunne påvise at rektorer tarnøkkelavgjørelser som påvirker lærernes arbeidsinnsats, valg og arbeidsforhold.Rektor influerer direkte på hvordan lærerne forholder seg til politiske styringssignalerog mer indirekte ved å delta med lærerne i den sosiale konstruksjonenav forståelsen av politiske idéer. Skolelederne ved de to skolene satte fokus påhvordan forstå de politiske styringssignalene og utvikle planer i sin samhandling2 Tiller snakker om en læringstrapp med fire trinn: 1. Løst prat om erfaringene, 2. Erfaringene ordnes, 3.Erfaringene kobles og 4. Erfaringene knyttes til teori.14