Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Organisering et viktig styringsverktøyEn organisering av skoledagen med lengre økter, mer arbeidsplanarbeid og mergruppedeling som følge av kontaktlærerordningen, ga på sin side mindre rom forfast legging av timer til bibliotek og leseprosjektgrupper. To av skolenerapporterte at de hadde valgt å bruke den økonomiske prosjektstøtten til lærertimertil bibliotekansvarlig eller til opprettelse av leseprosjektgruppe. Vedavslutningen av prosjektet uttrykte de bekymring for om de kunne klare åvidereføre disse organisatoriske ordningene når det ekstra økonomiske tilskuddetbortfalt. De felles drøftingene rundt organisering av skoledagen medførtei varierende grad endringer i skolenes organisering. Men bevisstheten omhvilket styringsverktøy organisering av skoledagen kan være i arbeidet med åutvikle en felles lesepraksis, ble godt demonstrert ved de skolene som innførtefast lesetid og ny bibliotekordning.5.5 Læringsarena og læremidler (kategori 5)I tillegg til å være opptatt av organisering av skoledagen, trenger skoler å rettefokus mot læringsarenaer og læremidler. Læremidler omfatter tekst, lyd ogbilde, IKT-relaterte læremidler og lærebøker som er produsert for å ta seg avbestemte opplæringsmål. Det er læringsarenaene som viser hvor arbeidsplaneneskal komme i funksjon. Arenaene og læremidlene knytter kategoriene om læreplanmålog arbeidsplaner, oppgaver og tempo og organisering av skoledagensammen (Dale&Wærness 2003).Seks av de sju ressursskolene har tradisjonelle skolebygninger medklasserom på 55-60 m2 og få grupperom. En av skolene har rom som er innredetmed et felles møtested for hele trinnet. Skolenes holdning til fysiskebegrensinger i den tradisjonelle skolebygningen var at de måtte være kreativemed tanke på innredning og utforming av de faktiske fysiske rammene. På alleressurskolene var det lagt til rette for å jobbe individuelt, i grupper og felles.Både klasserom og korridorer var innredet med tanke på ulike læringsaktiviteter.I løpet av prosjektperioden lagde flere av skolene egne arealer for lesing, entensom lesekroker i klasserommene eller i tilknytning til skolebiblioteket.Skolebiblioteket – en avgjørende arena for lesingSkolebiblioteket var den undervisningsarena der det var størst forskjell mellomskolene. I følge Rafste har skolebiblioteket potensial til å skifte innholdavhengig av de ressurser og det syn på kunnskap og læring som råder på skolen(Rafste 2001). Hennes undersøkelse om skolebibliotekets plass i skolen, ogelevenes bruk av det, viste at det bare var en liten del av elevene som brukteskolebiblioteket daglig (Ibid.). At det er stor variasjon mellom skoler når detgjelder antall bøker og tidskrifter og veiledning, dokumenteres også i PIRLSundersøkelsen(Solheim&Tønnesen 2003b). Behovet for å få flere bøker tilskolebibliotekene ble også signalisert i leseprosjektet. Tre av ressursskolenevalgte å bruke leseprosjektpengene til å øke bokstammen.43