Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

faglig spesialisering. Men det spesialpedagogiske teamet hadde sitt faglige fokuspå de lesesvake elevene på småskoletrinnet og bidro derfor i mindre grad til engenerell kvalitetsutvikling i lesing.Det formelle ansvaret ”for å løfte en hel skole” lå hos rektor. Allerektorene i leseprosjektet hadde selv erfaring med undervisning, herunderleseundervisning. En kan derfor ikke si at de ikke hadde kunnskap om lesing.Men ettersom deres egen undervisningserfaring var noen år tilbake i tid, var deikke like godt oppdatert på nyere forskning på feltet. I sitt daglige rektorvirkehadde de liten tid til å besøke klassene og observere undervisningen. Det førte tilat deres kjennskap til den faktiske leseundervisningen i klassene i hovedsak varformet av mer eller mindre systematiske tilbakemeldinger fra lærerne. Ingenrektorer hadde en detaljert informasjon om den daglige lesepraksisen på de ulikeklassetrinn. Rektorenes engasjement var først og fremst knyttet til valg avlærebøker, innkjøp av lesemateriell og resultater av lesetester.Ettersom både leselærerne og skolelederne var personlig engasjert i lesingsom faglig tema, var det mye debatt rundt de lesefaglige temaene som blepresentert i ressursskolesamlingene. Diskusjonene fortsatte i veiledningssamtaleneog i ulike møter på den enkelte skole. En typisk måte å forfølge etlesefaglig tema på var å starte med en refleksjon rundt sannhetsgehalten i detsom ble presentert. Dernest var det en avklaring på hvordan situasjonen var påegen skole, og om det var ønskelig med endring. I så tilfelle ble det drøftet hvasom kunne gjøres, og hvordan det burde gjøres. Ut fra skolenes tilbakemeldingerkan det tyde på at når både rektor og leselærer var tilstede på sammepresentasjon på ressursskolesamlingen, utviklet de en felles forståelse for å gjørenoe videre på egen skole. I de videre drøftingene bidro skolelederen og leselærerenmed ulike innspill. Leselæreren hadde ofte innspill i forhold til hvordanlærerne ville møte nye krav til endringer, og skolelederen hadde kunnskap omhvilke strukturelle og økonomiske tiltak som kunne støtte opp om endringsprosessen.Dialogen og samspillet mellom skoleledelsen og leselærer så derforut til å skape en god læring for begge parter, samtidig som den skapte en størremulighet for å starte endringsprosesser på egen skole. I praksis kom dette tiluttrykk ved at rektor og leselærer hadde ulike oppgaver i lesearbeidet på skolen,en form for delegering av oppgaver.Mye kan tyde på at valget av rektor og leselærer som deltakere i prosjektethadde en positiv effekt på både deltakernes læring og deres evne og mulighet forå gjøre eventuelle forandringer på egen skole. Ved valg av en leselærer tok viikke høyde for at det i ressursskolene ikke var en person med lesefaglig ansvar,men flere personer. Dette fikk ulike konsekvenser, blant annet den at flere skolermeldte tilbake at det var lettest å forankre prosjektet på småskoletrinnet, fordileselæreren hadde tilhørighet til dette trinnet.Resultatene fra leseprosjektet utfordrer synet på rektor som den som harmakten og viljen til å skape en kultur for læring (St.meld. nr. 30 2003-2004). Viså at dialogen og samhandlingen med ulike aktører kunne inspirere og motivere53