Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

disse skolene med å skape felles holdninger og praksis i et felles personale. Detsom er interessant framover, er om ressursskolene klarer å vedlikeholde denkollektive kulturen etter at leseprosjektet er avsluttet 12 .Fellesskap og/eller individualiseringPå bakgrunn av et sterkt fokus på individuelle kartleggingsprøver ogdifferensiert opplæring ble skolene utfordret på å reflektere rundt individuelllæring versus læring i sosial sammenheng. Alle skolene mente de la ned myearbeid i å skape et godt sosialt læringsmiljø for elevene. Dette var viktig medtanke på trivsel og mestring hos elevene. Teoretisk argumenterte skolene ut fraet sosiokulturelt læringssyn. Ved en systematisk gjennomgang av den totaletidsbruk av skolens undervisningstimer, viste det seg imidlertid at det for defleste skolene var fokus på den individuelle læringen. Omfanget av individuellearbeidsplaner var et eksempel på dette. Dette samsvarer ikke helt medevalueringen av reform 97, der både Imsen (Imsen 2004) og Klette (Klette 2003)peker på at utstrakt bruk av individualisering forekommer relativt sjelden i norskskole. Klette (Ibid.) fant imidlertid at det er en høyere grad av differensiering ogindividualisering på småskoletrinnet enn på de høyere klassetrinn. Dette funnetsamsvarer godt med tilbakemeldingene fra ressursskolene. Bevisstheten omsammenheng mellom skolens uttalte læringssyn og skolens lesepraksis ble etdrøftingstema for flere skoler i deres arbeid med en leseplan, her eksemplifisertved en av skolene.Skolen har i lang tid jobbet med og lagt vekt på læring i en sosial sammenheng. I detteprosjektet har individuell læring hatt en mye bredere plass. Vi har ikke problematisertomkring dette. Det har vært naturlig for oss å måle elevenes individuelle framgang ogfokusere på utvikling av egne læringsstrategier og til dels egne læringsstiler innenfordette området. Men vi tar utfordringen: vi vil bli mer bevisst på å se på metodene utfra ulike teoretiske perspektiv.Gullaug skoleDet kan se ut som om ressursskolene har arbeidet ut fra en forståelse avtilpasset opplæring som individualisering og elevaktive arbeidsformer.Endringer i form av økt individualisering førte til flere diskusjoner blant lærerne.På den ene siden beskrev skolene lesing som en individuell prosess der elevenskal møtes med individuell tilpasning (for eksempel i avkodingsprosessen). Påden annen side framholdt de behovet for å ha fellesarenaer der det kan arbeidesmed hele elevgrupper (for eksempel forståelsesstrategier og kulturelleopplevelser). Opplevelsen av spenningene mellom fellesskap og/ellerindividualisering i leseundervisningen, kan skyldes at lærerne fortsatt erfellesskapsorienterte, men at fellesskapslæring er blitt forbundet med”formidlingspedagogikk” som ikke hører hjemme i dagens skole (Imsen 2004).12 I forbindelse med Marit Aas’ pågående doktorgradsarbeid vil skolene bli fulgt opp ett år etter prosjektslutt.36