Hvordan lÃ¸fte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 3. Metoder og arbeidsmåterI design av prosjektet ble det gjort noen metodologiske valg som skulleunderstøtte aksjonslæringsstrategien. Leseprosjektet skulle bygges rundt etpartnerskap. Det skulle gå over to år. Gjennom fellessamlinger og veiledningerskulle ressursskolene videreutvikle sin kompetanse og praksis om lesing.Spredningsarbeidet skulle skje via inspirasjon på lesekonferanser og viafadderskoleordningen. Prosjektets design presenteres ved en beskrivelse avpartnerskapet, organisering, faglig innhold, veiledning, arbeidsmåter, materiellog økonomisk ramme.3.1 Et partnerskap som læringsfellesskapI prosessen med å etablere et partnerskap sto to forhold fram som særlig viktige.Det var ønske om at partnerskapet skulle bestå av deltakere som favnet bredt,både faglig og erfaringsmessig. Dernest var det ønskelig å ha en geografiskprofil som kunne lette spredningsarbeidet i ettertid, herunder bygge relasjoner tillesefaglige kompetansemiljøer. Relasjonen mellom fag og ledelse var en uttaltkobling med tanke på formålet om å utvikle en hel skole. På denne bakgrunnenble det etablert et partnerskap mellom fylkesmannen, universitet og høyskole,fylkesbibliotek og sju grunnskoler i Buskerud.Partnerskapet har bestått av følgende, se figur 2:Prosjektledelsen Førstelektor ved ILS, Utdanningsledelse, Universitetet i Oslo(prosjektleder) – fagkompetanse om ledelse og erfaring som skoleleder. Instituttleder ved ISP, Universitetet i Oslo/professor II ved Høgskolen iBuskerud, avdeling Hønefoss – fagkompetanse om leseferdighet Lektor på Høgskolen i Buskerud, avdeling Hønefoss – fagkompetanse omleseopplæring Rådgiver på Fylkesbiblioteket i Buskerud – fagkompetanse om litteraturog erfaring som lærerRessursskolene Rektor og leselærer fra Eikli skole, Ringerike kommune Inspektør og leselærer fra Geilo skole, Hol kommune Rektor og leselærer fra Gullaug skole, Lier kommune Rektor og leselærer fra Wennersborg skole, Kongsberg kommune Rektor og leselærer fra Åsen skole, Nedre Eiker kommune Rektor og leselærer fra Åskollen skole, Drammen kommuneRessursskole på IKT og lesing (ble i praksis en av ressursskolene) Inspektør og leselærer på Røyse skole, Hole kommune16
Åskollen skoleIKTÅsen skolerektorleselærerEikli skolerektorleselærerÅskollen skolerektorleselærerFylkesmannen i BuskerudHøgskolen i BuskerudBuskerud FylkesbibliotekFageksperter på lesing, litteratur og ledelseGullaug skolerektorleselærerGeilo skoleinspektørleselærerWennersborgskolerektor/leselærerRøyse skoleIKT, inspektørleselærerFigur 2. Sammensetning av partnerskapet i leseprosjektet3.2 ProsjektdesignLeseprosjektet har vært organisert med 8 samlinger for ressursskolene, kaltressursskolesamlinger. På disse samlingene har det vært introdusert og drøftetulike faglige temaer. De fleste ressursskolesamlingene fant sted på høyskolen iBuskerud, avdeling Hønefoss. Ved to anledninger valgte vi å arrangeresamlingene andre steder. Da Skolebibliotek/litteratur stod på programmet,besøkte vi både fylkesbiblioteket og et helt nytt skolebibliotek på Gulskogenskole i Drammen. I forbindelse med temaet Motivasjon til bruk av IKT iundervisningen ble vi invitert til Åskollen skole for å se og drøfte hvordanskoler kan møte utfordringene knyttet til kravet om digital kompetanse oglesing. Åskollen skole var i tillegg til ressursskole også demonstrasjonsskole,med fokus på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).Hver ressursskole er blitt fulgt opp av prosjektleder med 4 veiledningssamtaler.Veiledningssamtalene har hatt fokus på å drøfte den enkelte skoles17
Page 1: Acta Didactica 3/2006HVORDAN LØFTE
Page 5 and 6: ForordDenne rapporten er basert på
Page 7 and 8: Kapittel 4. Presentasjon av prosjek
Page 9 and 10: samlet strategisk kraft i det å fo
Page 11 and 12: unge, møttes. På bakgrunn av denn
Page 13 and 14: Studiene har vist at refleksjon er
Page 15 and 16: i lesing (Lyster 2002; Hagtvet 2004
Page 17: med lærerne. Når lærerne snakket
Page 21 and 22: Tilsvarende ble det gitt en kompens
Page 23 and 24: 1. veiledningsrunde:Elevenes evner
Page 25 and 26: Kapittel 4. Presentasjon av prosjek
Page 27 and 28: elementene brukt aktivt i den dagli
Page 29 and 30: Åsen skole ligger i et skogsområd
Page 31 and 32: Kapittel 5. Resultater av læringsp
Page 33 and 34: Både i diskusjonen om kartleggings
Page 35 and 36: Nasjonale prøver som verktøy for
Page 37 and 38: Felles diskusjoner gir eierforholdA
Page 39 and 40: En helhetlig leseplanVed starten av
Page 41 and 42: tar opp, mens andre arbeider med et
Page 43 and 44: leseekspertene. Tilbakemeldingen fr
Page 45 and 46: Organisering et viktig styringsverk
Page 47 and 48: lettlestbøker. En viktig oppgave f
Page 49 and 50: tradisjonen er man derfor opptatt a
Page 51 and 52: lys av Wells’ læringskontekst, o
Page 54 and 55: Kunnskapsløftet og nye læreplaner
Page 56 and 57: skoleledelsen. I arbeidet med å in
Page 58 and 59: Utvikling av lesefellesskapFrivilli
Page 60 and 61: 6.2 Strukturkvalitet, prosesskvalit
Page 62 and 63: at de likte å lese veldig godt. N
Page 64 and 65: Imsen, G., Ed. (2004). Hva driver d
Page 66: Oversikt over figurerFigur 1. Fire

Hvordan lÃ¸fte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?