Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Nasjonale prøver som verktøy for læring og utviklingI leseprosjektets første år (2004) ble det for første gang gjennomførtobligatoriske nasjonale leseprøver. Før prøvene ble gjennomført, svarte alleressursskolene at de ville bruke prøvene som et ledd i sitt lærings- ogutviklingsarbeid, både på elev- og skolenivå. Rektorene håpet at en offentliggjøringav resultatene ikke ville føre til et fokusskifte, men at prøvene kunneinngå som et supplement til de kartleggingsprøvene de allerede brukte. Etter denførste offentliggjøringen var det ulike reaksjoner å registrere. De skolene somfikk meget gode resultater, syntes å være mer fornøyd med prøvene enn deskolene som fikk dårligere resultater. Alle rektorene ga uttrykk for at resultatetpåvirket både skolen og deres status som rektor. Dette var en til dels overraskendeopplevelse for flere. Som verktøy for læring og utvikling mente likevelalle skolene at prøvene var et godt utgangspunkt for deres kvalitetsutviklingsarbeid.Dette avviker fra Skolelederundersøkelsen 2005, der bare 12 % avrektorene svarer at nasjonale prøver er et viktig evalueringsverktøy for bedringav elevenes læringsresultater (Møller et al. 2006)5.2 Arbeidsplaner og læreplanmål (kategori 2)For at skoler skal sikre samarbeid mellom alle som har ansvar for lesing, må detutvikles en felles forståelse av hva som er en kvalitativ god leseundervisning.Alt på den første ressursskolesamlingen ble det holdt fram hvor viktig det er atalle skolens lærere er ”leselærere”. Å utvikle elevenes lesekompetanse er tettknyttet opp mot en forståelse av at lesing er noe som gjelder alle skolens fag, ogdermed alle skolens lærere. Gjennom Kunnskapsløftet (UFD 2006) er dennesammenhengen tydeliggjort gjennom krav til lesing som en av de grunnleggendeferdighetene. Mye tyder på at det å jobbe med læreplananalyse og læreplanarbeider en nødvendig forutsetning for å skape en felles forståelse for hva enkvalitativ god lesing er (Dale&Wærness 2006). Erfaringene fra prosjektet visteat nettopp arbeid med læreplananalyse var et område det var krevende å gripefatt i.Behov for felles diskusjonerI den første veiledningsrunden kom det fram at alle skolene hadde diskusjonerom lesing. De fleste samtalene foregikk på lærerteamet og var knyttet til detmetodiske. Noen skoler fortalte at de også drøftet temaer knyttet til lesing ifelles personalmøter. En av skolene trakk frem at deres rolle som praksisskoleinnebar at de gjennom veiledning av lærerstudentene fikk en mer reflektertholdning til hva- og hvordan-spørsmål (Eikli skole). Mange av deltakerne menteat behovet for en drøfting i hele kollegiet var stor, men at det var sjelden de fanttid til slike drøftinger. I forbindelse med innføring av L97 hadde alle skolenehatt diskusjoner knyttet til forståelse av læreplanen i norsk. Diskusjonene rundtlesing handlet i dag først og fremst om hvordan de kunne forbedre selveundervisningen, med fokus på metoder og materiell. Ettersom diskusjoner om33