Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

samlinger og i veiledningsmøter. På dette området har leseprosjektet mer bidrattmed inspirasjon, tips og idéer enn å konstituere en fasit på den beste praksisen.Det er interessant å merke seg at når skolene skulle skrive førveiledningsnotatom hvordan skolen arbeidet med kategori 4. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder,så skrev de mest om hvilke metoder som var i bruk på skolen og i litengrad om læringsstrategier. Det kan tyde på at kategorinavnet til Dale ogWærness (Dale&Wærness 2006) ikke automatisk gir assosiasjoner til læringsstrategiersom del av begrepet arbeidsmåter og arbeidsmetoder. For å styrkekoblingen mellom differensiering og læringsstrategier, kunne det kanskje værehensiktsmessig å ha dette begrepet med i kategorinavnet.5.7 Vurdering (kategori 7)Vurdering er den siste og avgjørende kategorien skolen må arbeide med for åkunne få til en helhetlig opplæring. Vurdering av skolen, herunder eleveneslæringsutbytte, vil være avgjørende for om skolen kan utvikle seg til en lærendeorganisasjon (UFD 2003-2007). Vurdering er et viktig sosialt redskap for åskape selvforståelse. Det er nettopp gjennom elevvurderingen at eleven kanbygge opp et selvbilde og utvikle en identitet som lærende (Dale&Wærness2003). På samme måte kan skolen gjennom sin vurdering av lesearbeidet byggeopp et selvbilde og utvikle en identitet som leseskole. Det er mulig å se påkategorien vurdering som vurdering av oppnådd kompetanse og bruke den somutgangspunkt for kartlegging i kategori 1. Dersom utvikling av elevenes oglærernes læringsstrategier inngår som del av oppnådd kompetanse i kategori 7Vurdering, er læreforutsetningene fornyet, og kategori 1 får et annet innhold.Skal skoler kunne utvikles til lærende organisasjoner, må en del av skolens målvære å skape nye læreforutsetninger.I evalueringen av leseprosjektet var det stor samstemmighet om hvilkenye læreforutsetninger som var skapt. Selv om skolene hadde ulikeforutsetninger, kompetanse og motivasjon da de startet i prosjektet, er detkanskje litt overraskende at de i så stor grad har en felles opplevelsen av hvasom hadde vært betydningsfull læring. En årsak kan være at det ble konstruerten felles historie om hva som er viktig å gjøre for å bli en god leseskole. På denannen side kan det hende at denne samstemmigheten er et uttrykk for at skoler,uansett skolestørrelse og geografisk beliggenhet, har de samme hovedutfordringerknyttet til skolens leseutvikling.Vurderingen av leseprosjektet kan også ses i lys av Wells’ læringssirkel(Wells 1999), som ble presentert i kapittel 2.2. Deltakernes personlige erfaringertransformeres i møtet med informasjon (teori) om lesing og gjennomforhandlinger i et kunnskapssøkende fellesskap. Innsikt utgjør dermedtolkningsrammen som gjør den enkelte i stand til å skape mening og handle inye situasjoner. Det var en klar ambisjon at deltakerne skulle utvikle ny innsiktpå områder knyttet til lesing, som kunne bidra til at de selv så flerehandlingsalternativer i sin praksishverdag. Begrepet fått ny kunnskap må ses i48