Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Utvikling av lesefellesskapFrivillighet, interesse og forpliktleser var tre sentrale komponenter for atpartnerskapet lyktes i sitt utviklingsarbeid. En annen medvirkende årsak var atdet eksisterte en felles problemforståelse og en enighet om å satse på lesing. Etfellesskap bygd gjennom to år skapte mulighet for å utvikle en felles historie omhva som er viktig å tenke på når det gjelder lesing og leseundervisning.Fellesskapsfølelsen som ble skapt gjennom et målrettet felles arbeid, ga sosialtrygghet og faglig vekst. Prosjektledelsen hadde en avgjørende oppgave i det åbygge, vedlikeholde og drive læringsprosessene i fellesskapet.Sammensatt kompetanseProsjektledelsen var satt sammen med tanke på å fange opp fagfeltene leseferdigheter,bibliotek og ledelse. Denne sammensetningen ble et fruktbart møtemellom ulik kompetanse og ulike fagtradisjoner. Ulikhetene kom til uttrykk idesignet av prosjektet og i ulike forelesninger. Den samlede kompetanse iressursgruppa og blant de utvalgte skolene dannet hovedrammen for temaenesom ble sentrale i prosjektet. En svakhet ved at partnerskapet i hovedsak støttetseg på intern kompetanse, var at noen fagområder ble dårligere dekket. Dette varogså en av tilbakemeldingene fra noen av deltakerne som hadde ønsket mervektlegging på leseopplæringen på mellomtrinnet.Kunnskapsbygging i møtet mellom teori/praksisUtviklingsarbeidet i partnerskapet var et møte mellom teori og erfaring. Ny teoriom lesing, litteratur og ledelse ble introdusert og bearbeidet i lys av deltakerneserfaringer. Denne kunnskapsbyggende aktiviteten ga rom for viktige refleksiveprosesser rundt hva skolene gjør, hvordan de gjør det, og hvorfor de gjør det. Deskriftlige veiledningsdokumentene var en støtte i skolenes refleksive prosesser.Skolenes tilbakemeldinger tyder på at refleksive prosesser kan føre til utprøvingav nye praksistiltak. Skolevise oppfølginger fra ekstern veileder bidro til atskolene måtte relatere temaer fra felles diskusjoner til egen skolepraksis.Lesing og ledelseSkoleledelsens deltakelse i prosjektet bidro til å gjøre lesing til hele skolensansvar. Kunnskap om lesing og leseundervisning skapte en motivasjon og enforståelse for betydningen av å satse på lesing. Skoleledernes tilnærming til åforankre lesearbeidet i personalet var todelt. For det første handlet det om åinnarbeide nye tiltak i skolens ordinære planapparat. For det andre handlet detom å initiere til debatt på områder der en så for seg en mer kollektiv lesepraksis.Med bakgrunn i skoleledernes økte kompetanse ble de kollektive diskusjoneneutvidet til å omfatte kartleggingsrutiner, arbeidsmetoder og materiell, læringsarenaer,herunder skolebiblioteket, organisering av skoledagen og vurdering.Omfanget av diskusjonsområder og praksisendringer varierte mellom skolene,alt avhengig av skolenes behov og grad av kollektiv læringskultur. Dialogen og56