13.07.2015 Views

Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

Hvordan løfte en hel skole? - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

tar opp, m<strong>en</strong>s andre arbeider med et noe smalere spekter. En undervisning somholder elev<strong>en</strong>e samlet om samme emne, m<strong>en</strong> som har arbeidsoppgaver på uliktnivå, kalles nivådiffer<strong>en</strong>siering (Skaalvik&Foss<strong>en</strong> 1995). De ulike form<strong>en</strong>e fordiffer<strong>en</strong>siering understreker at tilpasset opplæring gjerne knyttes opp motspesifikke arbeidsformer. Tilbakemelding<strong>en</strong>e fra skol<strong>en</strong>e understreker at detteogså var tilfelle i leseprosjektet. <strong>Det</strong> er i d<strong>en</strong>ne samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g interessant å merkeseg at <strong>en</strong> nylig gj<strong>en</strong>nomgang av tilgj<strong>en</strong>gelig forskningslitteratur på tilpassetopplæring konkluderer med at det er forsket lite på hvorvidt lærerne nærmer segtilpasset opplæring på annet vis <strong>en</strong>n via elevaktiviteter og individualisertearbeidsformer (Bachmann&Haug 2006).Lesekurs – d<strong>en</strong> mest typiske organisatoriske differ<strong>en</strong>siering<strong>en</strong>I leseundervisning<strong>en</strong> hadde alle skol<strong>en</strong>e lagt til rette for de ulikediffer<strong>en</strong>sieringsform<strong>en</strong>e Skaalvik redegjør for. <strong>Det</strong> mest vanlige organisatoriskediffer<strong>en</strong>sieringstiltaket i lesing er å lage lesekurs for <strong>en</strong> gruppe elever. Lesekurs<strong>en</strong>e,som kan avholdes på ulike klassetrinn, kommer gjerne som resultat avkartleggingsprøv<strong>en</strong>e. Dersom resultatet av prøv<strong>en</strong>e avdekker at grupper avelever har vansker på et bestemt område, arrangeres lesekurs. Kurs<strong>en</strong>e varer frano<strong>en</strong> timer til no<strong>en</strong> uker, avh<strong>en</strong>gig av det spesifikke vanskeområdet og elev<strong>en</strong>eslæringspot<strong>en</strong>sial. Flere av skol<strong>en</strong>e hadde institusjonalisert lesekurs<strong>en</strong>e slik at deble lagt inn i halvårsplan<strong>en</strong>e. Enkeltelever fra ulike klassetrinn ble plukket ut tilå delta på kurs<strong>en</strong>e. Bare <strong>en</strong> av skol<strong>en</strong>e hadde <strong>en</strong> systematisk oppfølging av<strong>en</strong>keltelever ut<strong>en</strong>for klasserommet (W<strong>en</strong>nersborg <strong>skole</strong>). D<strong>en</strong>ne skol<strong>en</strong> haddegode erfaringer med individuelle int<strong>en</strong>sivkurs for elever med lesevansker. Enslik form for organisatorisk differ<strong>en</strong>siering gj<strong>en</strong>finnes i ”Reading Recovery”,som er et int<strong>en</strong>sivopplegg for elever med lesevansker, utviklet på NewZealand 13 . Elever med særskilte behov i lesing møtte til daglige systematiskeleseøkter over <strong>en</strong> kortere eller l<strong>en</strong>gre periode.Individuelle arbeidsplaner – d<strong>en</strong> mest typiske pedagogiske differ<strong>en</strong>sieringIndividuelle arbeidsplaner trer fram som det mest typiske verktøyet for å oppnå<strong>en</strong> pedagogisk differ<strong>en</strong>siering. Til nå er det ikke gjort mange studier på det somskjer når elev<strong>en</strong>e arbeider individuelt. M<strong>en</strong> det foreligger indikasjoner på atarbeid etter arbeidsplaner fungerer ulikt for ulike elever. For no<strong>en</strong> elever ser detut til å fungere positivt, for andre ikke. No<strong>en</strong> elever arbeider for eksempel sværtlite når de må løse individuelle oppgaver (Bachmann &Haug 2006).13 ”Reading recovery” er spredd til <strong>en</strong> rekke <strong>en</strong>gelsktal<strong>en</strong>de land og har også inspirert leseforskere på leses<strong>en</strong>tereti Stavanger. For mer informasjon, se: http://www.readingrecovery.ac.nz/. Leses<strong>en</strong>teret har laget <strong>en</strong> oversikt overtilgj<strong>en</strong>gelige lettlesthefter fra norske forlag. Heft<strong>en</strong>e er gruppert etter <strong>en</strong> felles mal med 11 ulikevanskegradsnivå. For mer informasjon, se:http://www.uis.no/COMMON/WEBCENTER/webc<strong>en</strong>ter.nsf/Dok/9336870010BA25D9C1256FEF00335061?Op<strong>en</strong>Docum<strong>en</strong>t&Lang=Norsk39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!