Den jødiske familien Glass - kapittel 1
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz. Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør. Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>familien</strong> glahs<br />
ganger, når hun fikk lov til å gå ut, lekte hun med den pene kusinen<br />
sin, Rose Ornstein, som var omtrent like gammel som henne, og de<br />
to lagde dukker av klesklyper. På papiret gikk alle guttene på det<br />
lokale gymnaset sammen med ikke-jødene på formiddagen, og deretter<br />
på den hebraiske skolen om ettermiddagen, men det var bare<br />
Jehuda som faktisk var til stede i timene. Han likte spesielt den<br />
polsk-katolske læreren han hadde om formiddagen, og læreren likte<br />
ham, han kom til og med hjem til <strong>familien</strong> til et koscher-måltid<br />
innimellom. Jakob og Sender foretrakk derimot å løpe omkring i<br />
gatene og spille fotball med fetterne fra Ornstein-<strong>familien</strong>, brødrene<br />
til Rose, som var omtrent like gamle som dem. Maurice var den<br />
eldste og derfor lederen; Josek var to år yngre enn Sender, men så<br />
modig når det gjaldt å stjele mat, at Sender faktisk regnet ham som<br />
sin like; så kom stille og sjenerte Arnold; og til slutt minstemann<br />
Alex Ornstein. (I tillegg til Rose var det to Ornstein-jenter til, Anna<br />
og Sarah.) Chayas storesøster Hadassa var mor til Ornstein-barna,<br />
og hun fikk sju barn på ett tiår, 12 alle skjønne og enkle å ha med å<br />
gjøre, selv om de måtte slåss om plassen rundt middagsbordet ved<br />
hvert måltid. De bodde like rundt hjørnet for <strong>familien</strong> Glahs, i fine<br />
Aleja Henryka, som hadde fått navnet sitt etter en omvendt jøde, 13<br />
for faren deres, Hirch, var relativt rik. Men Sender nevner aldri noe<br />
i selvbiografien om å ha følt seg sosialt mindreverdig eller misunnelig<br />
på søskenbarna. Isteden beskriver han spenningen i å pile opp Aleja<br />
Henryka med broren og fetterne, rappe med seg noen kjøttkaker på<br />
veien med Josek og sette kursen mot bjørkeskogen der det var et<br />
stort sandtak, et steinbrudd og en innsjø. De spiste Senders og Joseks<br />
fangst og gjemte seg for foreldrene i timevis, fantaserte og lekte og<br />
sparket en fotball som var en knute av filler.<br />
Familien Glahs overholdt koscher-reglene, og hver eneste sabbat<br />
og på helligdager gikk Ruben, som alle andre <strong>jødiske</strong> menn i<br />
Chrzanów, til bønn i <strong>Den</strong> store synagogen like ved torget, rundt<br />
hjørnet for huset de bodde i. De var ortodokse, men ikke ultraortodokse,<br />
i motsetning til mange av de andre i byen, som dominerte<br />
32
Change language