Den jødiske familien Glass - kapittel 1
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz. Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør. Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>familien</strong> glahs<br />
og ikke holde seg til jiddisk. Chaya viftet vekk sønnens forslag og<br />
fortsatte å snakke jiddisk høyt og tydelig på torget. Reuben hadde<br />
på lignende vis ikke mage til å gi avkall på det han mente var hans<br />
grunnleggende identitet. Men som et slags kompromiss lot han seg<br />
overtale til å forandre etternavnet fra Glahs til det mer vestlige <strong>Glass</strong><br />
– noe samtidig sterkt og skjørt, som kunne stå imot press, men like<br />
gjerne knuses. På denne tiden var <strong>jødiske</strong> navn generelt ustadige,<br />
omskiftelige – for dem et tegn på hvor tilpasningsdyktige de var.<br />
Men det indikerte også hvor ustabilt livet var, og ble sett på som en<br />
del av «rotløsheten» som snart skulle bli brukt mot dem.<br />
Alle fire barna forgudet den milde, kjærlige faren sin, som bare én<br />
eneste gang la hånd på en av dem. Det var da Sender (selvsagt var det<br />
ham) fire år gammel kunngjorde, på vei til synagogen, at han ikke<br />
trodde på Gud, og slaget som kom, var så halvhjertet at det føltes mer<br />
som et lett lite klaps. Chaya var utvilsomt den tydeligste av foreldrene,<br />
men det var Reubens utseende som dominerte. Jehuda, Jakob og Sala<br />
arvet alle tre Reubens sarte, vakre framtoning. Særlig Jakob, som<br />
Reuben hadde oppkalt etter sin høyt elskede far, 14 var så lik ham at<br />
naboene spøkte med at de måtte ha samme fingeravtrykk. Det var<br />
han som var mest lik faren ellers også: mild, passiv og lett å styre – når<br />
Jakob skulket skolen, var det bare fordi Sender sa han skulle gjøre det.<br />
Rolige og beherskede Jehuda arvet farens intellektuelle nysgjerrighet,<br />
men var mer pålitelig og praktisk anlagt. Når det gjaldt lille Sala, var<br />
det tydelig at faren elsket å kjøpe pene kjoler til datteren sin, mens<br />
Chaya, etter bildene å dømme, ikke kunne ha skilt en pen kjole fra<br />
en stygg en om den så klasket rett i fleisen på henne på markedet.<br />
Men Reuben var alltid nøye med det ytre, selv da han måtte nøye seg<br />
med det som nærmest måtte kalles filler. Alle Glahs-barna arvet hans<br />
estetiske sans, og hele livet kledde de seg omhyggelig og elegant, som<br />
en livslang demonstrasjon av kjærligheten til faren.<br />
Det eneste barnet som lignet på og oppførte seg som Chaya, var<br />
Sender. Ifølge familiemytene ble Sender «født i en slåsskamp», for<br />
da han kom ut av moren, var han helt stille, så jordmoren klasket<br />
34
Change language