Den jødiske familien Glass - kapittel 1
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz. Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør. Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>familien</strong> glahs<br />
med Spelemann på taket, og ifølge selvbiografien til en fra byen som<br />
bodde der samtidig som Glahs-søsknene, var de pittoreske sidegatene<br />
«som dem i Chagalls malerier, fattigslige og skjeve». 7 Da jeg besøkte<br />
Chrzanów i 2018, sammenlignet guiden min byen med dem i fortellingene<br />
til Isaac Bashevis Singer. Men Chrzanów har sine egne unike<br />
egenskaper som løfter den fra det typiske. <strong>Den</strong> gangen da <strong>familien</strong><br />
Glahs bodde der, var den kjent for de omkringliggende mørke, tette<br />
skogene med hengebjørk, der barna gjemte seg for å unngå foreldrene<br />
og lærerne. Byen hadde også et usedvanlig vakkert torg, med fargerike<br />
hus og butikker omkring, som folk i mange kilometers avstand<br />
kom til for å handle. I dag er byen mer kjent for den mer tvilsomme<br />
egenskapen å ligge bare tjue kilometer fra Auschwitz, så nær at de<br />
to byene regnet seg som søsterbyer.<br />
Ingen av Glahs-søsknene snakket noen gang om barndommen,<br />
og hvis de i det hele tatt nevnte Polen, freste de i avsky og gikk<br />
raskt videre, noen utbrodering trengtes ikke. Siden jeg ikke hadde<br />
personlige anekdoter å gå ut fra, tok jeg fatt i historiske dokumenter.<br />
Hvis <strong>familien</strong> min hadde vært en av de berømte <strong>jødiske</strong> dynastiene<br />
– som Rothschild eller Freud, eller Halberstam for den saks skyld<br />
– ville det vært tilstrekkelig. Men det var de ikke, og slik var det<br />
ikke. Det er ikke mange nedtegnelser i arkivene om hver enkelt av<br />
de milliardene i Europas fortid som levde mer fattigslig, folk som<br />
bare etterlot seg fotavtrykk i sanden som blåste vekk så snart de<br />
var begravet; folk som i beste fall etterlot seg ubestemmelige svarthvitt-fotografier,<br />
med tomme, alvorlige ansikter fanget i studioet<br />
til en fotograf, der blitsen rensket ansiktene for all personlighet;<br />
eller kanskje så vidt er nevnt i et folkeregister som myndighetene<br />
har stuet vekk i et obskurt hvelv, og som kun beviser at de har<br />
eksistert og ingenting annet. Disse menneskene blir av historien<br />
bare referert til som «de fattige», «bøndene», «analfabetene», selv<br />
om livet deres ofte forteller langt mer om tiden de levde i, enn<br />
livet til de mer prangende <strong>familien</strong>e, som historikerne trofast nedtegner.<br />
26
Change language