Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Hensikten var å få unge mennesker interessert i bøker og lesing. Munson definerte booktalk
som en kombinasjon av en bokanmeldelse og en begrenset gjenfortelling av boka. Bodart
mener at dette ligner mye på den definisjonen av bokprat som brukes i dag.
Hun framholder at det er ikke nok å si om ei bok at "den er meget god, den boka bør dere
lese". Bokprateren må evne å selge inn boka til publikum uten å virke autoritær eller
moraliserende, og tilhøreren må finne motivasjonen til å lese den. Dette kan skje ved hjelp av
spørsmål og forestillinger som kan skape nysgjerrighet og bilder i tilhørerens eget hode. Det
siste er av stor betydning for hvordan det arbeides med bokprat i dag og for definisjonen som
danner grunnlaget for denne håndboka.
Foreløpig har ikke bibliotekfagfeltet i Norge samlet seg om en presis definisjon av bokprat. Vi
ser at ordet bokprat nok først og fremst brukes innad i miljøet; det vil si bibliotekarer imellom.
Når folkebibliotek har arrangementer der bøker blir presentert for et åpent publikum, brukes
vanligvis ikke ordet bokprat. I stedet reklameres det med for eksempel “bokpresentasjoner”,
“årets nye bøker”, eller lignende.
Ordet prat indikerer gjerne noe uformelt og muntlig. Med ordet bok før prat kan vi regne med
at praten gjelder bøker. Dessuten har vi allerede avklart at bibliotekarer som regel ikke bruker
bokprat om en prat mellom to eller flere personer, men om presentasjon av bøker. I denne
håndboka er begrepet bokprat derfor definert som følgende:
En bokprat er en planlagt muntlig presentasjon av en
eller flere bøker som har som mål å informere om
bøker og gjerne inspirere et publikum til
å lese bøkene.
Bokprat kan altså bety både presentasjon av en enkelt bok og en lengre presentasjon av flere
bøker etter hverandre.
Vi kan føye til at noen bokprater først og fremst er ment å skulle gi informasjon om bøker, ofte
beregnet på spesielle yrkesgrupper som lærere og bibliotekarer. Bokprat kan også være nyttig
for foreldre slik at de kan veilede videre, uten selv å ha lest bøkene. Vi skal heller ikke se bort fra
at en bokprat kan være så inspirerende, informativ og underholdende at den er verdt å høre på
selv om tilhøreren i utgangspunktet ikke har til hensikt å lese boka eller bøkene.
12