Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Noen mener at man ikke skal nevne bokas tittel og forfatter før til slutt i hver enkelt bokprat.
Da vil publikum lettere beholde engasjementet og nysgjerrigheten for boka. De tenker kanskje
“har jeg hørt om denne før?” eller “hvem kan ha skrevet dette tro?” Bokprateren kan avslutte
med å si for eksempel “nå lurer dere sikkert på hvem som kan ha skrevet dette. Er det noen
som vil gjette?” Dette kan være et poeng å ta med seg, særlig overfor et publikum som har litt
leseerfaring.
Tabloid anslag
Et anslag inspirert av tabloide nyhetsoppslag kan være en skikkelig vekker. Et eksempel på et
slikt anslag kan være: "I går tok et debattprogram på TV opp problemet med at mange barn
vokser opp i familier der rus og fattigdom utgjør hverdagen. I boka Stargate av Ingvild Rishøj
blir vi, midt i førjulstiden, med inn hverdagen til to søstre, skolejenter, og en rusavhengig far.”
Et annet eksempel på et tabloid anslag kan være: “Dere har sikkert hørt om idrettsstjernen
som nylig innrømmet bruk av anabole steroider. Denne boka handler om en som gjorde
akkurat det samme.” Ved tabloide anslag kan vi godt dra på litt. Jo mer tabloid nyheten er,
desto mer pirrer den og skaper nysgjerrighet.
Anslag som appellerer til spesielle målgrupper
Noen ganger kan man starte med et anslag som er ment å treffe spesielle målgrupper direkte,
for eksempel: “Dette er ei bok for de som tåler en del, de som ikke skygger unna en skikkelig
grøsser!” eller “dette er ei bok for de som liker rare hovedpersoner.” Et slikt anslag kan også
handle om publikums interesser, som for eksempel “dette er ei bok for de som liker
friluftsliv/fotball/historie”, eller om dagsaktuelle temaer, som for eksempel “klimaforandringer
blir stadig mer synlig. Maja Lunde har nå skrevet en ny viktig bok om akkurat dette.”
Rekvisitter
Rekvisitter kan fungere veldig godt som anslag, spesielt for mindre barn. Viser man fram en
gjenstand til publikum får man oppmerksomhet og man skaper nysgjerrighet. Dersom
hovedkarakteren i ei bok er en bjørn, kan man ta med en teddybjørn, og starte med å
presentere den før man bygger bro over til den aktuelle boka. Man kan også kjøpe dokker som
forestiller kjente karakterer, som NRKs Brillebjørn som man møter i bøkene av Ida Jackson.
En rekvisitt trenger ikke bare være en hovedkarakter eller en
gjenstand som får mye oppmerksomhet i boka. Det kan like
gjerne være noe som har en mindre fremtredende plass, men
som likevel fører tilhørerne rett inn i handlingen, som en bil, en
lommelykt, et forstørrelsesglass, et smykke, en nøkkel, en stein, et
skjell også videre. For mindre barn kan det være spennende hvis
man samler rekvisittene i en pose som barna kan trekke ut av.
Barna trekker en gjenstand, og sannelig har bibliotekaren ei bok
om akkurat det!
Et bilde eller et fotografi kan være en interessant rekvisitt. Å spille
et musikkstykke, enten det er klassisk eller moderne, er også
effektivt for å sette en stemning, dersom musikken er relevant for
teksten.
27