Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

More documents

Recommendations

Info

ha noe å holde seg til, i hvert fall til man kjenner seg trygg. Et manus behøver ikke nødvendigvis formuleres ord for ord. Stikkord på små lapper eller pappbrikker kan være en tilstrekkelig hjelp. Oppvarming For å unngå at stemmen blir hes, sprekker eller blir pipete, er det lurt å varme den opp. Alle stemmer fungerer bedre oppvarmet, og på nettet finnes det mange gode råd om hvordan dette kan gjøres grundig og effektivt. Det hjelper også godt bare å nynne litt med munnen lukket. Begynn i lave toneleier og jobb deg gradvis oppover. Nynn og la stemmen gli opp og ned. Å knegge som en hest med munnen lukket hjelper også. Husk å teste stemmen før du begynner ved å snakke litt høyt for deg selv. Det tar noen minutter før en stemme er blitt "varm" og fungerer på sitt beste. Ytre framtoning Før man begynner å snakke, danner publikum seg en oppfatning og et førsteinntrykk. Hvordan ser bokprateren ut? Hårfarge og frisyre? Hvordan kler vedkommende seg? Noen ganger er det planlagt at bokprateren har kledd seg ut. Dette gjelder kanskje særlig hvis publikum består av barn og når spesielle bøker skal presenteres, for eksempel grøssere med spøkelser, hekser og troll. Det går også an å kle seg ut som figurer fra kjente barnebøker, for eksempel karakterer fra Harry Potter-serien. I slike tilfeller er det iøynefallende utseendet et bevisst valg som er gjort for å skape kontakt med publikum og for å få til en artig inngang til bokpraten. Dersom vi skal framstå som oss selv, kan det være lurt å tenke gjennom hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Valg av klær, sminke og hårfrisyre kan gjøre at publikum tenker mer på utseendet vårt enn på innholdet i det vi sier. Særlig gjelder dette et barnepublikum. Til syvende og sist står vi fritt til å være den vi er i klesdrakt og øvrig utseende, men det kan være lurt samtidig å være forberedt på at det kan komme mulige reaksjoner fra publikum. Tilstedeværelse Viktigere enn hår og klær er det å kunne framstå som trygg og med en viss ro, selv om man innvendig kan være spent med sommerfugler i magen. Det er naturlig, men en bokprater bør fra utsiden se ut som hen mestrer situasjonen. Bevissthet rundt egen pust er en god start. Regelmessig pust med gode, dype åndedrag langt ned i magen virker beroligende på kroppen. Dette kan man lese mer om i boka På scenen i ditt eget liv: Hvordan formidle et budskap og trives foran et publikum (Barrat-Due, 2011). Her står det også noe om at kroppen må ha landet når den står på scenen, og hvordan kroppen best faller til ro ved å stå trygt plantet med vekta likt fordelt på begge bein. Da er man "jordet" og til stede her og nå, og har det beste utgangspunktet for å konsentrere seg om oppgaven. 24
Før man begynner å snakke, er det lurt å søke øyekontakt med tilhørerne. Innenfor Den kulturelle skolesekken eksisterer det et uttrykk som heter "å nå ut over scenekanten". Det betyr at det holder ikke å befinne seg på en scene og samtidig være inne i sin egen mentale boble når man prøver å formidle noe. Den som er på en scene, må være til stede i øyeblikket. Hen må være bevisst kommunikasjonen med salen, og også det ansvaret og de mulighetene som ligger i det. Prøv å unngå å flakke med blikket, men møt rolig blikkene til tilhørerne, la gjerne øynene gli over salen og møt blikket til så mange som mulig. Det er som regel best å formidle stående. Når vi står, framstår vi som mer energiske, samtidig som vi kan forflytte oss rundt på scenen. Det går eventuelt an ta et skritt i retning av publikum når det er noe spesielt vi ønsker å understreke, eller om vi ser at noen holder på å falle litt ut. Kroppsspråk med armer og bein kan også være fint når det passer med det vi skal si, dersom vi er av den gestikulerende typen. Bruk av digitale hjelpemidler Selv om bokprat først og fremst er en muntlig form, kan vi ha god nytte av digitale hjelpemidler underveis i presentasjonene. For en bokprater som kjenner seg litt utrygg, kan det være fint å lene seg på for eksempel en Power Point-presentasjon. For mer erfarne og rutinerte bokpratere er dette en fin variasjon underveis. Det kan kjennes avlastende at publikum ser på noe annet enn bokprateren hele tida, og kommer man litt "ut av det", vil bildene kunne hjelpe en på sporet igjen. Det mest åpenbare er å legge inn bilder av bøkenes forsider i Power Point-presentasjonen. Disse hentes lett fra forlagenes hjemmesider. Ved å bruke forsidebilder slipper man å slepe med seg en bunke tunge bøker, og publikum vil se forsidene vel så godt som på medbrakte bøker. Man kan også vise noen illustrasjoner fra ei bok, dersom boka har dette. Bilder av forfattere kan være fint å ta med, men avklar da om bildene er til fri bruk. Finnes bildene på forlagenes hjemmesider, er de som regel det. En del kjente malerier er avbildet og finnes på nettet. Disse kan også passe i en bokprat, særlig når de gjengir en følelse eller en stemning som kan knyttes til den aktuelle boka som omtales. Om det er fri tilgang til å bruke slike bilder, avhenger av om maleren eller fotografen har vært død i minst 70 år. Musikk, lydeffekter og korte klipp fra lydbøker kan brukes i en bokprat. Videre kan vi lenke til boktrailere og vise eksempler på disse. På nettet finnes oppskrifter på hvordan man kan lage sin egen boktrailer, med anvisning til hva man har lov til og ikke lov til. Det finnes også ferdige boktrailere som kan brukes. Når vi bruker tekniske hjelpemidler, eller om vi via Power Point-presentasjon lenker til nettsteder med lyd og bilder, må vi være sikre på at alt er tilgjengelig og fungerer. Det er lite morsomt i en formidlingssituasjon å oppleve teknikk som ikke fungerer, så det er lurt å ha en alternativ plan dersom all teknikk skulle svikte. Vi må også være sikre på at det vi lenker til og gjengir er innenfor opphavsrettslige korrekte rammer. 25
Page 1: SNAKK OM BOK! Ei håndbok om bokpra
Page 4 and 5: Boka er utgitt av prosjektet Formid
Page 6 and 7: Tabloide anslag....................
Page 8 and 9: FORORD Gjennom hele mitt yrkesaktiv
Page 10 and 11: INNLEDNING Bibliotekarer har lang t
Page 12 and 13: Hensikten var å få unge mennesker
Page 14 and 15: Bokpratkurs på 2000-tallet De alle
Page 16 and 17: Kulturfondbøker I Norge har vi et
Page 18 and 19: Biblioteket og demokrati I dag er e
Page 20 and 21: BOKPRAT - STEG FOR STEG Planlegging
Page 22 and 23: alltid å ha med noen bøker som er
Page 26 and 27: Bokpratens ulike deler Begrepet bok
Page 28 and 29: Dikt Presenter gjerne hele diktsaml
Page 30 and 31: Jeg startet med å fortelle en epis
Page 32 and 33: Da passer det å bruke verktøy og
Page 34 and 35: Personer Hoveddelen av en bokprat k
Page 36 and 37: Det er ikke nødvendig å være pro
Page 38 and 39: Hva sitter vi igjen med Avslutninge
Page 40 and 41: Tid og rytme Hvis tilhørerne opple
Page 42 and 43: Eksempel på bokprat Elise Kristens
Page 44 and 45: Kom i gang med bokprat! Som tidlige
Page 46: BØKER SOM NEVNES SOM BOKPRAT-EKSEM

Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?