Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Avslutning av bokpraten
En klassisk fortelling har gjerne hode, kropp og hale. Slik kan det være med bokprat også.
Anslaget er hodet, hoveddelen er kroppen, og avslutningen er halen. En bokprat kan avsluttes
på ulike måter.
Oppsummering av forfatterskapet
En oppsummering av et forfatterskap kan være en fin avslutning. Her kan man for eksempel si
"dette er etter min mening den beste boka fra forfatteren til nå.", "for denne boka er forfatteren
nominert til ..." eller "ringen er sluttet. Her vender forfatteren tilbake til et tema fra hens
tidligere bøker."
Bøker som ligner
Å foreslå bøker som minner om den vi nettopp omtalte, gir publikum en følelse av å få
ekstrasørvis og et inntrykk av at bokprateren kan mye om bøker. I tillegg til å være en fjær i
hatten for bokprateren, er dette også en sjanse til å dra nytte av bredden i boksamlingen og
vise hvor mye biblioteket har å by på. Man kan vise til bøker om samme tema, samme
tidsepoke, samme bakgrunnsramme, samme type hovedperson eller samme sjanger. "Bøker
som ligner" er grundig omtalt i Lesersørvishåndboka (Øyrås, 2021).
Egen vurdering
Bokpraterens ærlige mening om ei bok vil også være en avslutning av interesse for publikum.
Hvis vi sier at “dette er en av mine favoritter i år”, “dette er ei av årets beste bøker” eller “dette er
ei av de beste bøkene jeg har lest de siste ti årene”, vil det være en flott avslutning med tyngde.
Hvis vi begrunner, bør det være kort.
Noen mener at man bør unngå å snakke om bøker man selv ikke
liker. Det kan være vanskelig å etterleve i bibliotekaryrket siden vi
må forholde oss til hundrevis av nye bøker hvert år. Antakelig
finnes det lesere til alle bøker, og som profesjonelle må vi også
forholde oss til bøker vi selv ikke liker og finne måter å formidle
disse på. Dersom det på samme arbeidsplass finnes flere av de
ansatte som jobber med bokprat, kan vi overlate bøker vi selv
absolutt ikke liker til en av våre kolleger. Ellers kan man referere til
anmeldelser som oppsummerer boka på en positiv måte. Man kan
også flytte fokus over på mottakerne og snakke om hvem man tror
vil like boka.
Det går også selvsagt an også gjøre et nummer ut av det at man ikke likte ei bok, si det rett ut
og nettopp med det få noen av tilhørerne interesserte. For det første kan det åpne opp for en
fin dialog med publikum, og for det andre kan det vise at det faktisk er lov å mislike bøker.
37