Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Antall bøker
Hvor mange bøker man skal presentere per gang, varierer. Er det en skoleklasse man treffer
ofte, kan det være nok med bare noen få nye bøker til hver bokprat. Det samme gjelder om
det er en fast bokprat for voksne på biblioteket til faste tider. Samtidig finnes det bokpratere
som har lyktes med å snakke seg gjennom mellom 30 og 40 bøker på en interessant måte,
men vanligvis er dette altfor mange bøker. Det er nok få blant et vanlig publikum som orker å
høre om mer enn 20 bøker på en gang, så kanskje ligger det ideelle antallet nærmere 10 enn
20. Uansett er det smart å ta med seg noen flere bøker enn man tror man rekker å snakke om,
da det gir en mulighet til å improvisere. Man kan velge flere bøker fra en sjanger som man
opplever at treffer publikum der og da, eller som stemningen innbyr til. Hvis man ser at
publikum har fått nok, kan man skifte bok og tema eller rett og slett avslutte bokpraten.
Bokutvalg og målgrupper
En god bokprat bør kunne begeistre og inspirere publikum. En bokprat skal også bygge bro
fra en tekst til en leser. Bokprateren bør derfor bruke tid på å prøve å tenke seg inn i de
forskjellige publikumsgruppenes ønsker og behov. Hvilke temaer kan tenkes å være
interessante for akkurat denne gruppen? En bokprat kan gjerne være salgsfremmende, men
innsalget bør avspeile bokpraterens ærlige mening basert på erfaring, faglig begrunnelse og
skjønn.
Hva slags bøker tar man med seg til en bokprat? Det sier seg selv at alder er en viktig faktor å
ta hensyn til når man skal planlegge en bokprat. For barn og unge må ikke bøkene være for
barnslige for den aktuelle alderen og heller ikke for krevende å lese. For andre målgrupper kan
alder si noe om hvilken livssituasjon folk er i, og dermed noe om hva man kan forvente at de
interesserer seg for. Er det en gruppe med studenter eller småbarnsforeldre? Er det
pensjonister eller tenåringer? I tillegg kommer spesielle interesser hos den gruppen man skal
snakke til. Det kan være en husflidsgruppe, en turnforening, en jeger- og fiskerforening, en
Lions- eller Rotary-forening, en lesesirkel eller et idrettslag. Det kan også for eksempel være en
klasse der mange har samme hobby- eller fritidsaktivitet. Det blir som regel vellykket å ta med
nytt og spennende lesestoff innenfor gruppens interessefelt.
Et godt råd er å ta med noen overraskelser også, for eksempel bøker som er helt utenfor hva
man tenker at gruppen forventer. Dette kan skape en overraskende effekt i bokpraten, samt
bidra til å utfordre publikum slik kunst og kultur skal gjøre. Dette underbygger også vår
påstand om at boksamlingen har både dybde og bredde. Det kan være noe som provoserer,
eller noe som gruppen absolutt ikke visste at de ønsket. Man kan for eksempel ta med en
diktsamling i en forsamling der man ikke forventer at folk leser dikt, en håndplukket barnebok
til en pensjonistgruppe for å si litt om hva barn i dag leser, eller noen spennende og velskrevne
sakprosabøker selv om bestiller forventer romaner. Blant sakprosabøkene er det mye
spennende og godt lesestoff, og dette er en sjanger som publikum ikke så lett finner fram til
selv.
Et tips for å finne fram til de gode bøkene er å ta en titt på bøker som har vært nominerte til
eller har vunnet bokpriser, som for eksempel Brageprisen, Bokhandlerprisen og Tarjei Vesaas’
debutantpris. Det er gode grunner til at noen bøker blir nominerte til disse prisene, og dette
kvalitetsstempelet forsvinner ikke selv om det har gått noen år.
Så mange som 20 % av dem som går ut av skolen i Norge, har generelle lesevansker. Dette er
over en million nordmenn. Av Norges befolkning har ca. 5 % (noen forskere oppgir oppimot
10%) spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi (Dysleksi Norge, u.å.). Husk derfor også
21