Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Biblioteket og demokrati
I dag er et folkebibliotek med sine mange og interessante programtilbud så mye mer enn et
sted å låne bøker. Når biblioteket har gått fra å være en utlånsstasjon til å bli en kulturarena, er
det relevant å spørre: Hvilken rolle spiller den tradisjonelle kjerneoppgaven, nemlig
boksamlingen og utlån? Hvilke anledninger har vi til å vise bredden og betydningen av en
kostbar boksamling?
Eksempel på hvordan boksamlingen kan være et speilbilde
av demokratiet
En fysisk boksamling, selvsagt sett sammen med digitale tilbud, kan sees på som et speilbilde
av demokratiet. En god samling har bøker av et bredt spekter av forfattere, og innenfor et
bredt spekter av fag og temaer. En slik boksamling viser mangfold, dybde og bredde. Dette er
en side ved biblioteket som sjelden løftes fram i dag. Hva betyr en boksamling i et større
perspektiv, bortsett fra at den utgjør en gratis mulighet for alle til å låne bøker? Det snakkes
om at demokratiet er truet. En god boksamling speiler mangfold og ytringsfrihet og synliggjør
at det kan finnes flere synspunkter på en sak. En bokprat er derfor ikke bare en fin mulighet til
å trekke fram enkeltbøker, men også til å vise bibliotekets hensikt og muligheter.
I en bokprat kan vi trekke fram ulike bøker som viser en sak fra flere ståsteder. Et kontroversielt
eksempel kan være abort. Dette er nok ikke et tema som man velger i en hvilken som helst
bokprat, men som kan passe for et gitt publikum eller i en gitt situasjon. Det kan for eksempel
være en bokprat for rådgivere i sosial- og helsetjenesten eller ansatte og studenter i helsefag,
eller en setting der temaet skal debatteres. Abortspørsmålet er fortsatt aktuelt, og det er sterke
meninger på begge sider av debatten.
I en bokprat med abort som tema kan vi starte med et historisk tilbakeblikk. Hva er skrevet om
abort i nær og fjernere fortid? Hvem ønsket abort og hvorfor, og hvordan var mulighetene for
abort før? Her kan vi for eksempel trekke frem Norske kvinners liv og kamp: 1850-2000:
utvalgte emner av Bodil Chr. Erichsen, som har et kapittel som beskriver abortstriden på 1970-
tallet og trekker linjene bakover. Vi kan videre se på bøker og artikler som argumenterer for
selvbestemt abort som en selvsagt rettighet for kvinner, som Abortboka: vårt liv! Vår kropp!
som inneholder tekster av Eli Aaby, Camilla Hestvik, Astri Melheim og Jorun Gulbrandsen.
For å synliggjøre bibliotekets nøytrale posisjon, og samtidig underbygge samfunnets behov for
en åpen debatt, må vi også presentere bøker som viser et annet syn på saken. Her kan vi finne
bøker som handler om skepsis til abort, og som kan vise hvilken hjelp og hvilke alternativer en
kan tilby kvinner som enten tviler eller helst ikke vil ta abort. Når grenser flyttes: om ufødt liv,
helse og forskning av Ola Didrik Saugstad kan være et eksempel på dette.
Vi kan også presentere skjønnlitterære bøker der kvinner blir uønsket gravide, og der vi får ta
del i kvinnenes tanker, tvil og valg. Utgivelser fra noen år tilbake har fått ny aktualitet, slik som
Hendelsen av Annie Ernaux og Ikke la dem kle deg forsvarsløs naken av Tove Nilsen, som
handler om kvinners rett til selv å velge abort. I Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det
ingenting møter vi en kvinnelig hovedperson som etter press fra mannlig partner påfører seg
selv abort, mens Elin Brodins bok Madonna med barn handler om en jente som vil beholde
barnet selv om andre presser på for at hun skal ta abort.
Som vi ser, kan bokprat være en mulighet til å vise boksamlingen tematisk og med forfatteres
og samfunnsdebattanters ulike syn i et spørsmål. Dette synliggjør dermed et folkebiblioteks
rolle i et demokratisk samfunn der både store og evige spørsmål, og nye tanker og ideer, kan
diskuteres fritt. Filosof og professor i rettsvitenskap og etikk Martha Nussbaum hevder at ved å
18