Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

lese om andre mennesker med andre erfaringer og andre synspunkter, får man innsikt i at
verden kan se annerledes ut fra et annet ståsted. Slik fostrer lesing empati og i videre
betydning også demokrati, med aksept for andres meninger (Nussbaum, 2016).
Bibliotekarrollen
Hva gjør egentlig en bibliotekar til daglig? Publikum har antakelig noen vage forestillinger om
dette. Arbeid med bokvalg, innkjøp, klargjøring av bøker, utstillinger, programmering, og
utvikling av nettsider og digitale tjenester synes i liten grad fra utsiden. I dag er dessuten flere
publikumstjenester som før innebar kontakt med personale blitt automatiserte eller
selvbetjente, som reservering, utlån, innlevering og henting av reserverte bøker.
Stillingsannonser viser at mange folkebibliotek ansetter personale med annen utdanning enn
en bibliotekfaglig, og det diskuteres om bibliotekaryrket er under press. Dette kommer fram i
artikkelen "Vi søker deg med relevant høyere utdanning": Kompetansebehov i det
bibliotekfaglige profesjonsfeltet” (Gjestrum et al., 2018). Med bakgrunn i dette er det relevant å
argumentere for at bibliotekarer må synes. Vi må synes på lokalnivå både i bygd og i by, og vi
må synes i massemedia. Bibliotekaren er bibliotekets ansikt utad, og bokprat er en unik
mulighet til å synliggjøre bibliotekarrollen.
Hvorfor bokprat?
Det finnes, som vi ser, rikelig med argumenter for å satse på bokprat i bibliotekene. Bokprat er
en oppgave som det er lett å knytte til bibliotekarrollen, og som publikum lett skjønner verdien
av. Når vi lykkes i å gjøre denne jobben bra, blir bokprat et varemerke som kan få både
biblioteket og bibliotekaren til å skinne.
19