Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Tid og rytme
Hvis tilhørerne opplever at tida går fort, gjør bokprateren antakelig en god jobb. Tilhørernes
opplevelse av tid underveis kan vi et stykke på vei regulere. En bokprat, både en enkelt bokprat
og en samlet presentasjon av flere bøker, har tempo og rytme. En bevisst bruk av tempo og
rytme gir oss også en mulighet til å komponere en helhet og bygge opp dramaturgien i
bokpraten. En rytme oppstår når man gjentatte ganger begynner å snakke om ei ny bok.
Dersom hver eneste presentasjon følger de samme punktene når det gjelder anslag, hoveddel
og avslutning, vil det oppleves monotont. Som bokprater bør man være bevisst progresjon,
dramaturgi og oppbygging av hele bokpratpresentasjonen.
Akkurat som hver enkelt bokprat kan ha hode og hale, kan bokpratstunden som helhet også
ha det. Det vil si at vi bevisst bør velge hvilken bok vi vil starte med, og hvilken vi vil avslutte
med. Den første boka bør være en som kan gripe fatt i tilhørerne, kanskje noe spennende eller
oppsiktsvekkende. Deretter kan vi senke intensiteten, ved at de neste bøkene vi snakker om
ikke trenger å ha samme evne til å vekke oppsikt som den første. Dersom det er mulig, kan vi
prøve å finne ei bok som kan være et dramaturgisk høydepunkt. Den kan komme et stykke ut i
rekken, og kanskje kan den aller siste boka være en som vekker ettertanke.
Det er ikke nødvendig å gi hver bok lik tid og oppmerksomhet. Ikke lag bokpratene like lange!
Ved å variere lengden på bokpratene skapes det en dynamikk. Ti på topp-forfattere som får
mye oppmerksomhet i media trenger ikke nødvendigvis lange bokprater.
Bør man droppe bestselgerne helt i bokprat rettet mot et åpent publikum? Selv om publikum
også ofte er kjent med bestselgerne, kan det være et poeng å ta med en og annen av disse
også. Kanskje er publikum nysgjerrig på hva bokprateren mener om akkurat disse. Dessuten
kan slike bøker skape gjenkjennelse og kontakt med publikum. Velger man å ta med
bestselgere i bokpraten, så ikke bruk mye tid på dem. Tar man dem ikke med, kan det være et
poeng å forklare hvorfor.
Ekstrasørvis
Det er selvsagt avgjørende for publikums opplevelse at hver enkelt bokprat er godt forberedt
og vel gjennomført. En bokprat kan med hell bygges ut til noe mer enn å gi en rekke boktips.
Den kan for eksempel utvides til å bli en helhetsopplevelse som minner mer om et foredrag
eller et kåseri.
Voksne som kommer til biblioteket for å høre en bokprat er ofte velutdannede og
kulturinteresserte mennesker. For dem er det interessant å høre også om det som rører seg
generelt i bokbransjen. Vi har, som aktører innen litteraturfeltet, formell og uformell kunnskap
om bokbransjen som vil interessere publikum. Få vil huske alt som blir sagt om alle bøkene.
Mer sannsynlig er det at de vil huske hva som blir sagt mellom hver bokpresentasjon, dersom
vi har noe interessant eller pirrende å fortelle.
Mellom hver enkelt bokprat kan vi derfor fylle på med bransjekunnskap, historier og egne
opplevelser med bøker eller forfattere, hva bokanmeldere har sagt og skrevet, og kanskje også
litt sladder. Vi kan ellers fortelle om ferske forfattere som det er verdt å være oppmerksom på,
detaljkunnskap om enkeltforfattere om hvor de bor, hvor gamle de er, hvilke vaner de har, for
eksempel hvor de skriver og ellers hva som sies om dem, og hva de forteller om seg selv. Det
kan være kunnskap om de ulike bokprisene vi deler ut i Norge, hvilken status disse har og
hvem som har fått priser, eller det kan være sladder fra forlagenes hagefester der noen har
gjort noe oppsiktsvekkende. Noe av dette blir gjengitt i media, men blir fort glemt av de fleste.
Vi kan ta vare på slike små historier og anekdoter og fortelle om dem i bokpratsammenheng.
40