Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

More documents

Recommendations

Info

Bokpratens ulike deler Begrepet bokprat brukes både om en hel presentasjon av et utvalg bøker og om omtalen av en enkelt bok. En bokprat om en enkelt bok kan bestå av flere deler; et anslag som er en innledning, en hoveddel og en avslutning. Hver av disse delene kan komponeres på mange ulike måter. Anslag En god måte å starte en bokprat på, er å bruke et anslag. Et anslag er noen få innledende setninger som ikke nødvendigvis handler direkte om boka, men som har som oppgave å fange oppmerksomheten til publikum. Ideelt sett er anslaget kort og treffende, og gjerne satt litt på spissen. Det holder med en til tre setninger. Et anslag kan gjøres på eksempelvis følgende måter: Anslag med superlativer eller overskriftord Dette er en ganske vanlig form for anslag som raskt hever interessen for boka. Bokprateren starter med å oppsummere boka med noen få nøye utvalgte ord, som gjerne setter leseropplevelsen på spissen. Eksempler på bruk av slike ord, gjerne i innbyrdes kombinasjoner, kan være "forfatteren har skrevet en fantastisk, livsbejaende og samtidig provoserende roman” eller “forfatteren har denne gangen levert den mest uhyggelige, skremmende og grøssende bok jeg har lest på lenge." Bruk gjerne litt tid på å finne de rette og mest presise ordene og varier bruken av dem. Her er noen forslag til ord som kan brukes i et anslag: medrivende, kvalmende, oppløftende, provoserende, rasende, opprivende, irriterende, overraskende, opplysende, livsbejaende, intens, rabiat, bisarr, utmalende, mangfoldig, oppløftende eller humoristisk. Anslag med spørsmål Et retorisk spørsmål som ikke skal besvares høyt, kan være et fint anslag. Det kan være spørsmål som går på hva tilhørerne har lest, opplevd eller vet, for eksempel: “Har noen av dere vært skikkelig redd noen gang? Da vil dere forstå hvordan hovedpersonen i denne boka hadde det da …” Andre eksempler kan være “er det noen her som tror på spøkelser? Når det er mørkt og dere ikke får sove? Denne boka forteller merkelige ting …” eller “kanskje har noen av dere mistet en venn noen gang? Da skjønner dere …” Vær forberedt på at å stille spørsmål til en barnegruppe kan resultere i at noen ikke oppfatter at spørsmålene er retorisk ment, men begynner å svare høyt. Dersom det ikke er ønskelig, roer man ned så godt som mulig og går videre i bokpraten. Forfatterrelatert anslag Man kan knytte anslaget til en forfatter som antas å være kjent for gruppen, for eksempel: “Er det noen her som har lest noe av Jørn Lier Horst? Nå har han kommet med en helt ny bok, og den boka har akkurat kommet til biblioteket” eller “tidligere skrev Vigdis Hjorth mye om forelskelse. Denne boka handler om noe helt annet, nemlig ...” Andre eksempler kan være “de fleste vet at Gunnar Staalesen er en kjent krimforfatter fra Bergen. Men Bergen har flere krimforfattere …” eller “mange her har lest bøkene til Nina Lykke. Hvilken av bøkene hennes er til nå den beste? Det vil det være ulike meninger om, men jeg mener i hvert fall …” Man kan også bruke ukjente forfattere ved forfatterrelatert anslag: “Dette er en forfatter dere nok ikke har hørt om, men jeg tipper at om kort tid vil han eller hun høre til blant kjendisforfatterne i Norge." 26
Noen mener at man ikke skal nevne bokas tittel og forfatter før til slutt i hver enkelt bokprat. Da vil publikum lettere beholde engasjementet og nysgjerrigheten for boka. De tenker kanskje “har jeg hørt om denne før?” eller “hvem kan ha skrevet dette tro?” Bokprateren kan avslutte med å si for eksempel “nå lurer dere sikkert på hvem som kan ha skrevet dette. Er det noen som vil gjette?” Dette kan være et poeng å ta med seg, særlig overfor et publikum som har litt leseerfaring. Tabloid anslag Et anslag inspirert av tabloide nyhetsoppslag kan være en skikkelig vekker. Et eksempel på et slikt anslag kan være: "I går tok et debattprogram på TV opp problemet med at mange barn vokser opp i familier der rus og fattigdom utgjør hverdagen. I boka Stargate av Ingvild Rishøj blir vi, midt i førjulstiden, med inn hverdagen til to søstre, skolejenter, og en rusavhengig far.” Et annet eksempel på et tabloid anslag kan være: “Dere har sikkert hørt om idrettsstjernen som nylig innrømmet bruk av anabole steroider. Denne boka handler om en som gjorde akkurat det samme.” Ved tabloide anslag kan vi godt dra på litt. Jo mer tabloid nyheten er, desto mer pirrer den og skaper nysgjerrighet. Anslag som appellerer til spesielle målgrupper Noen ganger kan man starte med et anslag som er ment å treffe spesielle målgrupper direkte, for eksempel: “Dette er ei bok for de som tåler en del, de som ikke skygger unna en skikkelig grøsser!” eller “dette er ei bok for de som liker rare hovedpersoner.” Et slikt anslag kan også handle om publikums interesser, som for eksempel “dette er ei bok for de som liker friluftsliv/fotball/historie”, eller om dagsaktuelle temaer, som for eksempel “klimaforandringer blir stadig mer synlig. Maja Lunde har nå skrevet en ny viktig bok om akkurat dette.” Rekvisitter Rekvisitter kan fungere veldig godt som anslag, spesielt for mindre barn. Viser man fram en gjenstand til publikum får man oppmerksomhet og man skaper nysgjerrighet. Dersom hovedkarakteren i ei bok er en bjørn, kan man ta med en teddybjørn, og starte med å presentere den før man bygger bro over til den aktuelle boka. Man kan også kjøpe dokker som forestiller kjente karakterer, som NRKs Brillebjørn som man møter i bøkene av Ida Jackson. En rekvisitt trenger ikke bare være en hovedkarakter eller en gjenstand som får mye oppmerksomhet i boka. Det kan like gjerne være noe som har en mindre fremtredende plass, men som likevel fører tilhørerne rett inn i handlingen, som en bil, en lommelykt, et forstørrelsesglass, et smykke, en nøkkel, en stein, et skjell også videre. For mindre barn kan det være spennende hvis man samler rekvisittene i en pose som barna kan trekke ut av. Barna trekker en gjenstand, og sannelig har bibliotekaren ei bok om akkurat det! Et bilde eller et fotografi kan være en interessant rekvisitt. Å spille et musikkstykke, enten det er klassisk eller moderne, er også effektivt for å sette en stemning, dersom musikken er relevant for teksten. 27
Page 1: SNAKK OM BOK! Ei håndbok om bokpra
Page 4 and 5: Boka er utgitt av prosjektet Formid
Page 6 and 7: Tabloide anslag....................
Page 8 and 9: FORORD Gjennom hele mitt yrkesaktiv
Page 10 and 11: INNLEDNING Bibliotekarer har lang t
Page 12 and 13: Hensikten var å få unge mennesker
Page 14 and 15: Bokpratkurs på 2000-tallet De alle
Page 16 and 17: Kulturfondbøker I Norge har vi et
Page 18 and 19: Biblioteket og demokrati I dag er e
Page 20 and 21: BOKPRAT - STEG FOR STEG Planlegging
Page 22 and 23: alltid å ha med noen bøker som er
Page 24 and 25: ha noe å holde seg til, i hvert fa
Page 28 and 29: Dikt Presenter gjerne hele diktsaml
Page 30 and 31: Jeg startet med å fortelle en epis
Page 32 and 33: Da passer det å bruke verktøy og
Page 34 and 35: Personer Hoveddelen av en bokprat k
Page 36 and 37: Det er ikke nødvendig å være pro
Page 38 and 39: Hva sitter vi igjen med Avslutninge
Page 40 and 41: Tid og rytme Hvis tilhørerne opple
Page 42 and 43: Eksempel på bokprat Elise Kristens
Page 44 and 45: Kom i gang med bokprat! Som tidlige
Page 46: BØKER SOM NEVNES SOM BOKPRAT-EKSEM

Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?