Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Før man begynner å snakke, er det lurt å søke øyekontakt med tilhørerne. Innenfor Den
kulturelle skolesekken eksisterer det et uttrykk som heter "å nå ut over scenekanten". Det
betyr at det holder ikke å befinne seg på en scene og samtidig være inne i sin egen mentale
boble når man prøver å formidle noe. Den som er på en scene, må være til stede i øyeblikket.
Hen må være bevisst kommunikasjonen med salen, og også det ansvaret og de mulighetene
som ligger i det. Prøv å unngå å flakke med blikket, men møt rolig blikkene til tilhørerne, la
gjerne øynene gli over salen og møt blikket til så mange som mulig.
Det er som regel best å formidle stående. Når vi står, framstår vi som mer energiske, samtidig
som vi kan forflytte oss rundt på scenen. Det går eventuelt an ta et skritt i retning av publikum
når det er noe spesielt vi ønsker å understreke, eller om vi ser at noen holder på å falle litt ut.
Kroppsspråk med armer og bein kan også være fint når det passer med det vi skal si, dersom vi
er av den gestikulerende typen.
Bruk av digitale hjelpemidler
Selv om bokprat først og fremst er en muntlig form, kan vi ha god nytte av digitale
hjelpemidler underveis i presentasjonene. For en bokprater som kjenner seg litt utrygg, kan
det være fint å lene seg på for eksempel en Power Point-presentasjon. For mer erfarne og
rutinerte bokpratere er dette en fin variasjon underveis. Det kan kjennes avlastende at
publikum ser på noe annet enn bokprateren hele tida, og kommer man litt "ut av det", vil
bildene kunne hjelpe en på sporet igjen.
Det mest åpenbare er å legge inn bilder av bøkenes forsider i Power Point-presentasjonen.
Disse hentes lett fra forlagenes hjemmesider. Ved å bruke forsidebilder slipper man å slepe
med seg en bunke tunge bøker, og publikum vil se forsidene vel så godt som på medbrakte
bøker. Man kan også vise noen illustrasjoner fra ei bok, dersom boka har dette.
Bilder av forfattere kan være fint å ta med, men avklar da om bildene er til fri bruk. Finnes
bildene på forlagenes hjemmesider, er de som regel det. En del kjente malerier er avbildet og
finnes på nettet. Disse kan også passe i en bokprat, særlig når de gjengir en følelse eller en
stemning som kan knyttes til den aktuelle boka som omtales. Om det er fri tilgang til å bruke
slike bilder, avhenger av om maleren eller fotografen har vært død i minst 70 år.
Musikk, lydeffekter og korte klipp fra lydbøker kan brukes i en bokprat. Videre kan vi lenke til
boktrailere og vise eksempler på disse. På nettet finnes oppskrifter på hvordan man kan lage
sin egen boktrailer, med anvisning til hva man har lov til og ikke lov til. Det finnes også ferdige
boktrailere som kan brukes.
Når vi bruker tekniske hjelpemidler, eller om vi via Power Point-presentasjon lenker til
nettsteder med lyd og bilder, må vi være sikre på at alt er tilgjengelig og fungerer. Det er lite
morsomt i en formidlingssituasjon å oppleve teknikk som ikke fungerer, så det er lurt å ha en
alternativ plan dersom all teknikk skulle svikte. Vi må også være sikre på at det vi lenker til og
gjengir er innenfor opphavsrettslige korrekte rammer.
25