Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund

Da passer det å bruke verktøy og grep fra fortellermetodikken og også by på sansebeskrivelser.
Vi må fortelle hva vi sanser i den aktuelle scenen, hva vi hører, ser og lukter. Vi må beskrive for
eksempel lyder, farger, lys, mørke, kulde, lukter og så videre. Når vi forteller om dette uten å si
så mye om handling, kalles det en frossen scene. Det er delte meninger om hvorvidt
bokprateren kan være fri til å utvide sansebeskrivelsene slik at de i praksis er mer
utbroderende enn forfatterens. De som måtte ha betenkeligheter med dette, kan gardere seg
og eventuelt si: “Jeg husker denne scenen i boka akkurat slik …” Uansett er en bokprat en
subjektiv sjanger.
Følgende kan eksempelvis tas med i en frossen scene:
Når foregår handlingen i den aktuelle scenen (år, årstid, tid på døgnet)?
Foregår handlingen i Norge eller i et annet land, ute i naturen, i en by eller
inne i et bestemt rom, på et tog, på en skole, på en kafe?
Hvilke farger kan sees? På himmelen, i naturen, på bygninger, på biler, i
interiør?
Hvilke lyder kan eventuelt høres? Er det fuglekvitter, trafikkstøy, musikk,
fjerne stemmer, hundebjeff, lyden av regn?
Hva kjenner vi lukten av? Sigarettrøyk, bålrøyk, parfyme, matlukt, maling,
urin, utedo, nyslått gress, sjø? Vær så spesifikk som mulig. Er det ute i
naturen, så fortell hvor. Er det ved sjøen, på fjellet eller i skogen? Lukter det
blomster, fortell hvilken blomst. Er det roser, syriner, nelliker eller liljer?
Fattigmannskino er et effektivt virkemiddel, og det skal derfor ikke så mye til før publikum
oppfatter en stemning og får opp bilder i hodene sine. Det er ikke nødvendig å beskrive lyd og
lukt ved hver scene. Det er heller ikke lurt å ha sansebeskrivelser av hver bok når man snakker
om flere bøker. Da blir fremgangsmåten forutsigbar, og bokpraten risikerer å framstå som
parodisk.
Bakgrunnsramme
Noen ganger trenger publikum litt bakgrunnsinformasjon før bokprateren forteller om
handlingen. Hvor i verden foregår handlingen? Når skjer det? Hva slags miljø er vi i? Er det en
roman som forteller om kolonitida i Afrika eller India på 1930-tallet? Hvor ligger synsvinkelen;
hos kolonisatorene eller hos de som er blitt koloniserte? Er vi i Oslo under andre verdenskrig,
eller er bakgrunnsrammen London på 1960-tallet? Eller kanskje er vi på Stovner i Oslo på 2020-
tallet? Det kan være en morsom og kreativ prosess å finne, samt beskrive riktig tids- og
stedskoloritt til ulike miljøer.
Kanskje er det noe spesielt som allerede har skjedd før bokas egentlige handling starter, og
som får betydning for den videre handlingen? Hvis forfatteren bruker plass på denne typen
informasjon i begynnelsen av boka, og særlig hvis det som har skjedd er av skjellsettende
karakter, oppsiktsvekkende, dramatisk eller traumatisk, bør bokprateren vurdere om det også
bør være med. For eksempel kan hovedpersonen ha vært utsatt for en alvorlig ulykke eller ha
mistet nære pårørende, eller noen kan ha mistet alt de eier. Dette er viktig informasjon når det
skjer rett før eller i starten av bokas handling.
32