Helge Garåsen The Trondheim Model - NSDM

Norsk sammendrag (Norwegian summary)
Studie I
Bakgrunn
Formålet med studie I var å evaluere kvaliteten på den skriftlige kommunikasjonen mellom
kommune- og spesialisthelsetjenesten ved innleggelse i og utskriving fra sykehus med et
spesielt fokus på hvem som hadde oppfølgingsansvaret. I tillegg skulle det estimeres hvor
mange pasienter som eventuelt kunne blitt behandlet utenfor sykehus i stedet for innleggelse i
sykehus.
Materiale og metode
I studie 1 bestod pasientutvalget av 100 innleggelsesskriv og epikriser for pasienter på over 75
år fortløpende innlagt ved ortopedisk, lunge- og kardiologisk avdeling ved St. Olavs Hospital
fra Trondheim og Malvik kommuner vinteren 2002. Vurderingene ble gjort ved hjelp av en
Delfi-teknikk med to forskjellige ekspertpanel bestående en erfaren spesialist i
allmennmedisin, en sykepleier fra kommunen med erfaring fra omsorgstjenester og en
sykehusspesialist. Panelene vurderte kvaliteten på beskrivelsen av sykehistorie, aktuelt, funn,
medisiner, ADL, sosialt nettverk, behov for omsorgstjenester, og foretok en vurdering av
nytte av sykehusopphold og om pasientene kunne ha blitt behandlet i allmennpraksis, på en
akuttpoliklinikk eller på et sykehjem.
Resultater
I henvisningsbrevene var sykehistorie, funn og medikamenter svært godt beskrevet i
henholdsvis 39 %, 56 % og 39 % av tilfellene. I epikrisene var tilsvarende områder beskrevet
svært godt i 92 %, 55 % og 82 % av tilfellene. Bare halvpartene av epikrisene hadde
tilfredsstillende beskrivelse av ADL. Ca 2/3 av pasientene ble vurdert til å ha svært god nytte
av sykehusoppholdet, og en av seks pasientene kunne ha blitt behandlet uten innleggelse i
sykehuset. Mens sykehusspesialistene vurderte at 77 % av pasientene hadde stor nytte av
innleggelsen, vurderte allmennlegene at bare 59 % hadde stor nytte av oppholdet. En av fire
epikriser beskrev ikke hvem som hadde oppfølgingsansvaret,
Konklusjon studie I
Både innleggesskrivene og epikrisene manglet viktig medisinsk informasjon.
Innleggeselsskrivene manglet så mye informasjon at i mange tilfeller kunne dette representere
en helserisiko for pasientene. Det var også dårlig samsvar mellom på første- og
andrelinjenivå om hva som ble forstått som god kvalitet på innleggelsesskriv og epikriser. Det
var heller ikke enighet om hvilke pasienter som hadde god nytte av sykehusoppholdet.
10