I fedrelandets tjeneste, 1948

ette kaptein Abes papirer.) Det var virkelig hyggelig
å hilse på Dem. Jeg skal kanskje få hilse når jeg
treffer ham. ·
Yu-ling rakte Watanabe hånden, og majoren grep
den hjertelig.
- Det var sannelig et merkelig treff, smilte han.
Da jeg fikk høre at en kaptein ved navn Abe var blitt
igjen etter 37 regiment, trodde jeg selvsagt det var
min gode venn.
- Siste nytt, siste nytt, lØd en munter stemme
biiik dem. - Heimefrontskarene skal henrettes allerede
i ettermiddag. Dommen er nettopp falt. Jeg
håper inderlig de kinesiske apekattene nå får seg en
lærepenge! De må vokte seg for å spøke med det
store Japan.
- Når skal henrettelsen finne sted? spurte Y uling,
så likegyldig han bare kunne.
- Klokka fire presis, har jeg hørt.
-Og hvor?
Hvor? gjentok offiseren overrasket og så på Yuling.
- I fengselets bakgård naturligvis. Alle henrettelser
foregår jo der.
Yu-ling hørte bare med et halvt øre på det offiserene
videre snakket sammen om. Dersom noen hadde
sett på ham, ville de ha lagt merke til et par dype
furer mellom Øyenbrynene. Yu-lings tanker arbeidet
febrilsk.
De dØdsdømte vaklet ut. · Soldatene syntes visst
ikke de var forte nok i vendingen, for de drev fan-
140