I fedrelandets tjeneste, 1948

----·--·----------------------------
nedover mot havet. Et par store japanske troppetransportskip
hadde ankret opp der ute i elva. Nye,
friske tropper ble landsatt ved hjelp av store prammer.
Vel, de kunne saktens komme til nytte. Skulle
Chinas seige motstand knekkes, så måtte Japan sende
stadig nye strømmer av tropper over hit. Såpass
skjønte oberst Ochi.
Underlig forresten at ikke China var bukket
under for lenge siden, gammelt og morkent som det
var. Da krigen begynte i 1937, var alle så skråsikre
p;ll at det hele skulle være over i lØpet av noen måneder,
og nå var månedene blitt til år. Hadde det
bare ikke vært for Chiang Kai-shek, den innbilske
narren der oppe i Chungking, så hadde nok China
for lenge siden ligget i kne for krigsmaskinen fra
Japan. Oberst Ochi slo ergerlig ut med hånden.
Men det var altså denne fortvilte kinesiske
generalen. Et menneskelig vrak var han nå å rekne
for - etter all behandlingen. Hva i all verden
måtte til for å lØse tunga hans. Oberst Ochi slo
neven hissig i vinduskarmen. En gang til skulle han
forsøke, men så - -. Et djevelsk smil gled over
det tykke, vansirte ansiktet hans. Han svingte helt
om på hælen og skyndte seg ut døra.
General Song Gin-ling lå i noen fillete tepper i
den innerste kroken av en mørk liten selle. Hans
mange gode venner ville vel neppe ha kjent ham
igjen om de hadde kunnet se ham der han lå. De
umenneskelige lidelser som han hadde vært utsatt .
46