I fedrelandets tjeneste, 1948

Så måtte Yu-ling og Mei-yuin videre. De tok
seg selvsagt en liten snartur oppom Himmelskytoppen.
«Leoparden» var heime og frydet seg over å
høre både fra Chungking og Shanghai. Ji Djungshan
var framleis generalens faste sekretær og likte
jobben sin utmerket. Hu Gien var like taus som
alltid. Smilende hørte han på hva kameratene
hadde å fortelle om alle sine opplevelser, men selv
sa han sjelden noe. «Leoparden» selv fortalte imidlertid
at Hu Gien var meget dyktig og hadde utført
m9nge bedrifter, som det sto respekt av.
På Himmelskytoppen fikk Yu-ling også anledning
til å lytte til dagens nyheter. «Leoparden» hadde
nemlig sin egen gode radio. Det var dessverre ikke tvil
om at de nyhetene de hadde hørt nede i Kiukiang
var riktige. Pearl Harbour var en stor seier
for Japan. Hongkong var allerede falt i fiendens
hender, og store japanske styrker sto ferdige til når
som helst å rykke inn i Bak-India. Kanskje hadde de
allerede startet sin offensiv. Hvem visste? På Fillippinene
trakk amerikanerne seg tilbake. Yu-ling
forsto framleis ingen ting av det hele.
Hvordan det nå enn kunne være med disse nyhetene,
ett var i hvert fall sikkert, China var ikke lenger
alene. Skulder ved skulder sto de allierte sammen,
og en dag skulle de nok hale seieren i land, hvor
mørkt det enn så ut nå.
Så bar det da videre innover mot Hunan. På
smale stier i uvegsomt terreng. Det gjaldt å komme
gjennom frontlinjen inn i det frie China.
170