I fedrelandets tjeneste, 1948

at du kommer på sykehus og får skikkelig legebehandling.
Ta ut drikkevarene, ropte han til soldatene
utenfor.
På noen øyeblikk var flasker og begre brakt bort.
Obersten lente seg godt tilbake mot ryggstøet på
stolen sin.
- Vi går over til forretninger, sa han. Så begynte
han på et lengre foredrag om den nye orden
i Øst-Asia, de samme tanker som japanske propagandatalere
terpet opp og opp igjen - og som
jÅpanske fly slapp ned i form av flysedler over de
samme kinesiske byene som de bombet sønder og
sammen. Fraser om brorskap og vennskap, om at
japanerne var kommet for å fri kineserne fra Vestens
imperialisme og mye annet i den dur. Litt etter litt
gikk obersten over til å fortelle hvilken betydelig
stilling som var tiltenkt general Sang i dette nye
Østen. Han hadde sagt det samme mange ganger før.
Et spydig smil kruste generalens lepper. Han
kunne med letthet hva tid som helst holde samme
talen selv. Så ofte hadde han hørt den.
Mens obersten snakket, stirret han hele tida
stivt på generalen. Begynte ikke giften snart å
virke? Jo, nå kunne han se ansiktsmusklene slapp es.
Generalen så søvnig ut. Han strevde med å holde
seg klar, men døste liksom av.
- Er De dårlig, herr general, sa obersten. Han
maktet ikke å skjule triumfen i stemmen. Endelig
skulle han da få has på røvergeneralen. Gang på
gang hadde denne Song ydmyket ham, latterliggjort
100