I fedrelandets tjeneste, 1948

Et par minutter gikk hen i dypeste taushet. Meiyuin
torde knapt puste, for døra sto åpen etter offi- .
seren som kom ut. Inne i rommet gikk praten lystig
mellom de to gjenværende offiserene.
- Hvor i all verden blir det av Murista, sa den
dype stemmen omsider. - Kommer hverken han,
oppvarteren eller vinflaskene? Jeg får kanskje
stikke ut og se hva det blir til.
Tunge, taktfaste skritt gikk henover golvet, og
en offiser viste seg i dØråpningen. Han myste mot
mørket utenfor, gikk så et par skritt framover. I
det samme ble han grepet av sterke hender. Han
rakk så vidt å rope til før en jernhånd ble lagt
over munnen hans.
I det samme Øyeblikket kom den tredje offiseren
til syne i dØråpningen.
- Hva går for seg her, ropte han på japansk.
Også han var tydelig sjenert av mørket. Han
vendte seg fort til det og fikk se kameraten velte
seg om på golvet i vill kamp med to kinesere.
- Jeg skal lære dere, ropte den sist ankomne
rasende, grep revolveren sin og løftet den. Før
han fikk tid til å skyte, ble han rammet av et slag
i bakhodet. Mei-yuin, som sto et skritt bak ham,
hadde sett sitt snitt til å slå ham ned.
Da løytnant Inomata så kameraten ligge bevisstlØs
med ansiktet i golvplankene, ga han opp all
motstand og lot seg binde.
- Fort, radiosenderen! ropte Mei-yuin og sprang
91