I fedrelandets tjeneste, 1948

- Hold kjeft og hØr hva vi har å si, hvisket den
ene av soldatene på plettfritt kinesisk. - Vi er venner
og skal forsøke å redde dere. Kulene skal ikke
ramme dere. Men så snart geværet er rettet mot deg,
så gjør som du er skutt. Fall på nesen i sanden.
Den andre soldaten klemte en blØt, vemmelig
ting i hånden på Mei-yuin.
- Forsiktig. Ta denne, hvisket han. - Når du
blir «skutt>, så klem den hardt mot hjertet ditt så
den brister. Det er en stump av en grisetarm, fylt
med):llod.
- Ferdig, brØlte den første soldaten på japansk.
Han hadde tuklet med tørkleet til nå. - Neste mann.
Og så gjentok samme seremonien seg· der.
Når du faller, så pass på å plasere hånden slik at
tinningen din faller mot grisetarmblæra og knuser
den, hvisket soldat nummer to denne gangen.
- Fortere, fortere, skrek den japanske offiseren
som hadde kommandoen over pelotongen.
Endelig var de to ferdig. Skuddene hvislet om
ørene på Mei-yuin og slo i muren bak ham. Han
fektet med hØyre hånd, presset den mot brystet til
han kjente en vemmelig væske rinne utover hånden
og nedover trøya. Så sank han sammen og ble liggende
som død. Den ene armen hadde han dessverre
fått i en forkjært stilling under kroppen, men
han våget ikke å røre på seg. Det fikk gå som det
kunne med armen.
Kraftige karer lempet ham opp i bilen. Han
hørte soldatene komme etter. Så tutet bilen og
14:l