I fedrelandets tjeneste, 1948

skipene og ropte om barmhjertighet. Enkelte passasjerer
hadde da også slengt noen pengestykker i
posene deres. Fillete og lasete og tynne som beinskrangler
hadde de vært alle sammen. Nettopp som
de passerte Mei-yuin på kloss hold, brølte en av
tiggerungene:
- Se på den tjukken der inne! Hei, gi oss en
skilling, tjukken. Ha barmhjertighet med oss og du
skal bli rik! - Smågutten svingte med stanga si
så tiggerposen danste like for nesen på Mei-yuin.
Alle de andre lo.
-' - Ti still med deg, din dumme tingest du er,
hadde Mei-yuin forarget ropt tilbake. - Jeg kunne
gjerne kjøpe hele båtskramlet deres, om jeg hadde
villet.
Replikker var dessverre ikke Mei-yuins sterke
side, så han kom seg ikke til å si noe mer vellykket.
Hans replikk fremkalte en orkan av latter fra
tiggerne.
- Hør på den bonden der, ropte den eldste av
tiggerne. Gi oss tusen dollar og båten er din!
En ny lattersalve, og båten gled oppover elva.
Mei-yuin hadde forarget snudd seg og gått den motsatte
vegen. - Da han en times tid senere ruslet av
sted for å få seg et godt middagsmåltid, hadde han
forresten sett tiggerbåten ligge vel fortøyd nede ved
brygga. Han hadde naturligvis skyndt seg forbi den
for ikke å bli gjenkjent.
Mei-yuin gjespet høyt. Han kjedet seg og han
var trett og søvnig. Det tok på å traske slik rundt
72