I fedrelandets tjeneste, 1948

undt et hjØrne og gikk bort en sidegate. Han slapp
usett inn i en av nabogårdene. Smidig som han var,
kløv han uten vanskelighet over et hØyt gjerde. Han
sto i en mørk, dyster hage. Et av vinduene i storsalen
der oppe vendte heldigvis ut mot denne sida.
Utenfor bygningen gikk to japanske soldater fram
og tilbake. Heldig var det at han hadde sørget for
å klatre over gjerdet på et sted som var godt skjult
bak noen veldige ferskentrær.
Yu-ling sto musestille bak et av disse trærne og
sJ på vaktpostene der de trampet fram og tilbake,
fram og tilbake. Det var ingen taktfast marsj. Japanerne
slentret av sted i fØlge og småpratet med hverandre.
Først helt bort til tverrsida av bygningen,
så rundt hjØrnet. De ble borte et snautt halvt
minutt. Så kom de tilbake og slentret rolig langs hele
tverrsida. Deretter samme vegen tilbake.
Han fikk våge det. Det var ingen veg utenom.
Neste gang vaktpostene svingte om hjØrnet, for Yuling
som en skygge helt inn under murveggen. Han
forsøkte å skjule seg så godt han kunne mellom
slyngplantene langs veggen.
Der svingte japanerne om hjørnet igjen. De nærmet
seg, pratet hviskende sammen, Yu-ling holdt
pusten av spenning. De passerte på 2-3 meters avstand.
Godt at det var så mørkt i skyggen, hvor
Yu-ling sto.
Japanerne tok samme veg tilbake. Hurtig som
lynet grep Yu-ling fatt i de nærmeste slyngplanter
og klatret oppover veggen. Bare noen få tak. Så
148