I fedrelandets tjeneste, 1948

det var ikke levende fred å få for de stakkars reisende.
De tente lys og gikk på jakt etter utøyet, men det
var slik vrimmel av dem at slaget simpelthen var
tapt før kampen begynte. Trette som de var, sovnet
de nå allikevel omsider.
I de følgende dager beså Yu-ling og hans to venner
hovedstaden. Det var midt i kinesisk nyttår de
kom dit. Butikkene var stengt. Folk var opptatt
av; selskaper og visitter. Husene var gjort rene til
n§året. Spiskamrene var fulle av god mat, fisk,
kjØtt, småkaker og jordnøtter. Glede og munterhet
hersket overalt. Det var temmelig trist på en slik
fest å være så langt borte fra heimen, - og fra
Himmelskytoppen, der «Leoparden» hadde sørget
for å lage nyttårsfestligheter for «guttene• sine. Her
i Chungking eide de jo ingen venner eller bekjente
som de kunne besøke.
De oppdaget snart at Chungking var trappenes
by framfor noen annen. Overalt førte veldige trapper
med hundrer av trinn ifra platået på toppen nedover
klippeskrenten til elvebreddene på begge sider.
Og over på sørbanken førte nye trapper opp til den
del av bebyggelsen som lå der.
Travle dampferjer holdt forbindelsen ved like
mellom bydelene på de forskjellige elvebredder, og
overfylte busser humpet gjennom gatene fra den ene
ende av byen til den annen. Rickshaw-kuliene lØp
og ropte og skrek og ringte med bjellene sine, mens
20