I fedrelandets tjeneste, 1948

gene fram med slag av geværkolbene. Under
marsjen over den store gårdsplassen fikk heimefrontskarene
se en stor lastebil kjØre opp. De forsto
straks at med den skulle deres egne lik kjøres vekk.
Mei-yuin var ikke skvetten av seg, men han grøste
da han kastet et stjålent blikk bort på sin egen likvogn.
Så sto de da der på linje ved muren. Foran dem,
bare 20 meter unna, var et maskingevær allerede
oppstilt. To lystige japanske soldater hadde bemannet
jl.et. De spøkte og lo.
Oberst Ochi sto sammen med fengselsdirektøren i
et av fengselsbygningens kontorvinduer for å
betrakte henrettelsen. Dette var den første frukt av
hansstrev i denne byen. Heimefronten hadde skapt
mange vanskeligheter for japanerne i Shanghai. Men
nå skulle den tilfØyes et slag som uten tvil ville
bringe hele organisasjonen i kne. Ochi hadde i middags
tilbudt dem alle stilling i sitt spionasjekorps.
De som tok imot tilbudet skulle ikke bare få beholde
det dyrebare livet, men ble i tillegg lovt hØye lønninger.
Det var blitt klart for ham at hans tre spioner
innen heimefronten var likvidert. Derfor
trengte han nye folk. Men samtlige 15 hadde blankt
avslått tilbudet hans. Nå skulle de om et Øyeblikk
få smake japanske kuler. Et vondt smil for hen over
det fæle ansiktet.
To mann der nede på plassen gikk rundt og bandt
kvite bind rundt øynene på de dØdsdØmte. De arbei-
141